YTRE RANDESUND: Før avgang fra Kongshavn ble feberen målt til 39,4 grader, etter noen dagers influensa. Det stoppet ikke rabbineren i sitt oppdrag. Her vinker han farvel, delvis skjult av Frank Juliussen, leder for Noam Eliezer Norge. Foto: Vegard Damsgaard
PÅ HØVÅGVEIEN: Etter en snau halvtime tar følget mot Kristiansand i krysset ved Kongshavnveien og Høvågveien. Foto: Vegard Damsgaard
ENDELIG FRAMME: Hestevogna ankommer Sødal bedehus ved 16-tiden, etter to timers ferd. Foto: Vegard Damsgaard
UTSLIPP PÅ BROA: Hest og kjerre er både sabbats- og miljøvennlig, men ikke helt fri for utslipp. Foto: Vegard Damsgaard

KRISTIANSAND: Ifølge ortodoks tradisjon skal en jøde holde sabbaten hellig, og det inkluderer hans kjøretøy.

— Jeg ble fortalt at avstanden var ti kilometer, og sa at det skal jeg klare å spasere. Jeg er jo vant til å gå i Israel. Da jeg hørte at det var enda lenger, takket jeg ja til hest og vogn, forteller Yitzak Naki til Fædrelandsvennen.

I to timer satt den febersyke rabbineren på hestevogna, pakket inn i tepper og regntøy, for å treffe israelsvenner på Sødal bedehus lørdag kveld. Den 14 kilometer lange ferden, som ble både fuktig og kjølig, startet fra Ytre Randesund ved 14-tiden.

Kvelden i forveien talte han for et fullsatt Frikstad bedehus, og ble innlosjert privat ved Kongshavn. Sabbaten starter ved mørkets frembrudd fredag og varer til 23.00 lørdag, dermed måtte naturlige hestekrefter rekvireres.

— Det høres merkelig ut for oss, men sånn er reglene. Det var eneste måte å komme seg fra A til B på, og det må vi bare akseptere, forteller Eli Egset, leder for Shofar-gruppa i Mandal, som arrangerte lørdagens møte i Kristiansand.

VINKER OG KNIPSER: Eli Egset, leder for Shofar-gruppa i Mandal, arrangerte møtet for israelsvenner i Kristiansand. Her vinker hun og foreviger øyeblikket da hestevogna ankommer Sødal bedehus etter to timers ferd. Foto: Vegard Damsgaard

65-åringen traff rabbineren i Jerusalem i desember. Et par måneder i forveien hadde han gjestet Norge for første gang og blitt forbløffet over mottakelsen.

Hjelpearbeid i Jerusalem

— Yitzak ble begeistret over at det finnes mennesker i Norge som elsker Israel. Han er nemlig opplært til å tro at alle hater jøder, så oppdaget han at det ikke er tilfelle. Nå reiser han rundt for å bygge bro mellom jøder og kristne, det vil jeg også være med på, forteller Eli Egset.

Det er svært sjelden en jødisk rabbiner inviteres inn i de kristnes rekker. Men så har han også et oppdrag som går rett hjem hos israelsvenner:

Siden 1996 har 49-åringen og kona drevet den humanitære organisasjonen Noam Eliezer, som hjelper fattige familier i Jerusalem. Hver sabbat deler de ut mat, klær, medisiner og skolemateriell til 80 familier, ved høytidene 140 familier. Ved hjelp av norske "kjærlighetsgaver" skal innsatsen nå dobles.

Rabbineren har vært på en to ukers turné som startet i Trondheim, fortsatte via Bergen, Rogaland og ble avsluttet i Kristiansand lørdag.

— Israel har store militære utgifter, da skjæres det ned på hjelpen til de ortodokse. Samtidig øker behovet for hjelp når flere jøder vender hjem grunnet økende antisemittisme i verden. Når enkelte land havner i økonomiske problemer, er jødene de første som får skylda, sier Frank Juliussen, kristen lillehamring som leder Noam Eliezer Norge, stiftet i januar.

- Endetiden nær

Yitzak Naki kaller det et mirakel at han kan reise rundt og treffe kristne i Norge. Han sier kjærligheten til Israel øker, et tegn på at endetiden nærmer seg.

— Vi ser så mange tegn. Jødene strømmer tilbake til landet sitt, fra land som USA og Russland. Da staten ble opprettet i 1948 var det 300–400.000 jøder der, nå er tallet seks millioner. Mange israelere vil lære om Guds ord, ikke lenger leve et sekularisert liv, forteller Naki, som driver en jødisk skole – jeshiva – i Jerusalem.

Lørdag rakk den hardbarkede israelsvennen Eli Egset akkurat hjem tidsnok etter å ha vært voluntør i den israelske hæren i tre uker, sammen med 28 andre fra Sør- og Vestlandet.

PÅ NORGESTURNÉ: Yitzak Naki driver hjelpearbeid i Jerusalem. Foto: Vegard Damsgaard

— Der nede pakket vi medisinsk utstyr, som brukes av alle landets militærleire. Vi bodde i en leir sentralt i Israel, iførte oss grønne uniformer, spiste i kantina sammen med soldatene og sov seks personer på hvert rom, forteller Egset.- Og dermed støtter dere en part i militær konflikt mellom israelere og palestinere?

— Vi spiller ingen rolle i en konflikt, vi var der bare for å hjelpe med humanitært arbeid. Utstyret vi pakker blir brukt der det trengs, uansett rase, religion og holdning – og ikke bare i Israel, landet var for eksempel de første til å sende feltsykehus til Haiti etter jordskjelvet.

- Sannheten blir fordreid

Hun ser lyst på støtten til Israel i det norske folk om dagen.

— Det går fremover. Jeg tror folk etter hvert forstår at sannheten om konflikten blir fordreid av media – i Israels disfavør, mener Egset.

— Så du har ingen kritiske merknader til regimets behandling av palestinerne?

— Det vi blir presentert i media er så feil, sannheten er ikke den vi får vite.

— Og hva er sannheten, etter deres syn?

— Sannheten er at palestinerne er borgere med like rettigheter som andre i Israel, derfor vil de ikke flytte. Ingen muslimer har det så godt som de som bor i Israel; de får medisinsk behandling, barnetrygd og alle rettigheter de ikke har i sine respektive hjemland, hevder Egset, som er blitt fast giver til Noam Eliezer Norge.