For den ferien ble bestilt i mai da Sundtoft var fylkesrådmann i Vest-Agder, og ikke ante at hun et halvt år senere skulle bo i statsrådsleilighet på beste Frogner, og hver morgen hentes av en svart bil som bringer henne til Klima— og miljøverndepartementet der hun sjefer over 240 mennesker.
— Sikkerhetshensyn etter 22. juli, forklarer hun bilbruken med.
Men trygt plassert i baksetet slipper hun i det minste å få et anfall av rekkeviddeangst, som er frykten man føler for at elbilen ikke skal nå fram til ladestasjonen før batteriet er flatt. For så mange nordmenn plages nå av den angsten at Språkrådet har registrert det som et av årets nyord. Og det gleder klimaministeren:
— Det viser at det har skjedd en elbil-revolusjon i Norge der man ved hjelp av avgiftspolitikk har gjort bilbruken mer miljøvennlig, konstaterer hun. Selv har hun også skjerpet seg i høst:
— Vi har byttet ut to dieselbiler med én hybrid!
Det er nok smart, for regjeringen hennes har nettopp innført en dieselavgift som selv Frp har svelget med visse gulp.
— Det skal koste å forurense, fastslår Sundtoft, som over natten fikk ansvar for den enorme oppgaven det er å bringe Norges - og verdens - utslipp av klimagasser ned på et nivå som gjør at kloden kan overleve.
Men da Norges nye grønne minister den 16. oktober ble hentet fra det store intet, det vil si Lillesand, var det flere enn Høyre-kronprins Nicolai Astrup som fikk hakeslepp. NRK-reportere klarte ikke en gang å lære seg navnet hennes før de gikk i studio, og hun ble møtt med klart utalt skepsis.
- Bare å gyve løs!
— Den første høsten har vært ekstremt krevende. Etter 18 års pause fra politikken, har jeg både måttet lære det politiske spillet, og gå inn i et fagområde som er veldig komplisert, forteller hun.
— Men jeg ble NHO-direktør i en alder av 28, så det er ingen ny følelse å gå inn på et område du ikke behersker fra dag én. Det er bare å gyve løs!
Og etter to maratonmåneder med 16 timers arbeidsdager krydret med intense dypdykk i faglige dokumenter, hurtigsnekring av statsbudsjett, topptreff i København og Warszawa, stortingsdebatter og møter med alt fra rovviltnemnder til solcelleprodusenter blir hun belønnet i avisene. Med terningkast to.
— Jeg har aldri jobbet så mye og fått så dårlig karakter, flirer hun
Ikke bare dét, hun har også kunnet lese på kommentarplass at den eneste sjansen hun har til å vinne en debatt er å kjede motstanderen til døde.
— Det er aldri hyggelig å få høre sånne ting, medgir ministeren som har forberedt sønnene på 12 og 14 år på medienes ubarmhjertige lys, og lært dem å skille mellom rollene som statsråd og mor.
Imponert over regnskogen
— Hva har du lært i høst som du ikke visste fra før?
— Mye. Men det som har gjort størst inntrykk er hva satsing på å bevare regnskog betyr for de landene som er involvert. Norge har gått fra ord til handling og bidradd til å hindre avskoging i land som Indonesia og Brasil. Her bruker vi en del av den norske oljerikdommen på en måte som både er god klimapolitikk og god bistandspolitikk, sier Sundtoft, - og høres aldeles rødgrønn ut?
— Det er et samlet Storting som står bak, og i de lange linjer er det stor enighet i miljøpolitikken. Så er det på enkelte områder ulike veier til målet, og vi ønsker nå å ta markedet i bruk. Det skal lønne seg å produsere grønt, og det er interessant at Hydro nettopp har bestemt seg for å bli klimanøytral innen 2020, fortsetter ministeren.
Og forstår vi henne rett, betyr det for eksempel at aluminium fra Hydro kan gjenbrukes mange ganger og til slutt for eksempel havne i en lekker Audi som får sin vekt redusert med 200 kilo - og dermed bruker mindre drivstoff på veien.
Bort med bilene
Men biler på veien skal det bli færre av om Sundtoft får det som hun vil, i alle fall i storbyene der all - all - trafikkvekst skal være kollektiv eller basert på syklende eller gående.
— Dine partifeller i Kristiansand vil fjerne rushtidsavgiften som har ført til at færre kjører bil og flere tar buss?
— Som fylkesrådmann var jeg for rushtidsavgiften, og som klima- og miljøvernminister ser jeg at den virker. Men det må være opp til lokalpolitikerne å bestemme virkemidler, og dersom man i Kristiansand kan redusere trafikken på andre måter, så kan de gjøre det. Men uten trafikkreduksjon får de ingen belønningsmidler.
For å klare klimaforliket, må utslippene i transportsektoren ned, og veksten i storbyene krever at vi tenker annerledes, fortsetter hun.
Og på stikkord "storbyene" er det som om Tine Sundtoft plugges inn i en nymontert ladestasjon. Fra munnen strømmer en jevn, dyp dur som på myk Aust-Agder-dialekt forklarer nødvendigheten av "det grønne skiftet" over til lavutslippssamfunnet. Og i det samfunnet kan vi for eksempel ikke kjøre rundt midt i bykjernen og stappe shoppingbagene i bagasjerommet. For sånt ser vi ikke i utlandet, gjør vi vel? Nei, folk skal samles, leve og bo i byene, men fraktes dit med kollektive transportmidler, og aller helst bruke beina selv.
Inn med snøscooterne
— Men i utmarka blir det frislipp av støyende snøscootere i 108 kommuner?
— Det blir ikke frislipp, men utvidelse av en forsøksordning der kommunene selv skal bestemme. Men de er underlagt strenge forskrifter for løyper, støy og hensyn til naturen.
— Alle vet vel at de forurenser og forstyrrer noe infernalsk, er det noe å teste ut?
— Kommunene er veldig forskjellige. I Trøndelag har vi for eksempel fire kommuner som til sammen er like store som Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold til sammen. Men det bor ikke 1,7 millioner mennesker der, bare 8700. Der kan man legge løyper som ikke sjenerer, og det kan få mye å si for bokvaliteten i disse kommunene. Det blir som småbåtkulturen på Sørlandet. Interessen for å bo i Kristiansand ville synke om noen krevde småbåtene fjernet fordi de forstyrrer padlerne.
Det sier Sundtoft som selv har hytte på Hovden, der Bykle kommune så vidt hun vet ikke har søkt snøscooterløyve.
— Jeg synes det er utrolig deilig å bevege meg i stille natur, smiler hun.
Det har det blitt lite av i høst, der bare fire helger er tilbrakt i Lillesand, og i de øvrige har hun fått besøk av mann og barn i Oslo.
Budsjett med grønnskjær
— Men hvilke politiske gevinster har alt arbeidet resultert i?
— Det er krevende å få satt preg på det aller første budsjettet, men vi har fått til noen endringer i de store linjer. Klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget i 2012 av alle partier unntatt Frp, er nå blitt et forsterket klimaforlik med Frp på laget, sier hun, - og avviser at klima er nedprioritert i regjeringen ettersom det ikke var ett av de åtte satsingsområdene.
— Klima er sektorovergripende og trenger derfor ikke et eget punkt, mener hun, og lister opp budsjettposter med grønnskjær:
— Vi skal nå bruke mer penger på kunnskap, forskning, infrastruktur og skattelettelser, samtidig som det blir økte avgifter på CO2-utslipp og mineralolje, forklarer hun, og understreker at alt dette er piler som peker mot det "grønne skiftet"
— Norge er blitt rikt på grunn av olje og gass, men dette har samtidig gitt oss klimautfordringer. Nå må vi bruke en del av den rikdommen på å løse disse problemene. For eksempel må vi sørge for at den oppvoksende generasjon får en utdanning som gjør at de kan produsere den teknologien som er nødvendig for å ta skiftet over til lavutslippssamfunnet. Vi vet at fremtiden ikke er fossil. Vi må over på fornybar, sier hun.
Men vil ikke svare på om ikke det derfor er logisk at Høyre skrinlegger sitt ønske om å lete etter mer olje i Lofoten og Vesterålen.
Valget 2017
— Er det så morsomt med politikk at du kunne tenke å stille til valg i 2017?
— Det kan jeg ikke svare på, for dette kom brått på. Men akkurat nå er det kjempespennende og blir bare morsommere jo flere sammenhenger jeg ser på de ulike områder. Jeg har hele mitt liv vært en generalist som liker å jobbe med sammenhenger og lange linjer. Alt jeg har gjort siden studietiden har dreid seg om samfunnsutvikling, og så lenge jeg får holde på med det, er jeg fornøyd.
Sier ministeren som er helt fri for rekkeviddeangst og har fløyet helt til Afrika for å feire overgangen til 2014 som blir det året den blå regjeringen må begynne å vise hvor grønn den vil være.
Klimakvoter? De er inkludert i billettprisen.