Samtidig vedtar de hva Rådhuskvartalet skal hete, og følger de innstillingen fra rådmannen, blir navnet: Rådhuskvartalet.
En egen arbeidsgruppe under ledelse av kulturdirektør Stein Tore Sorthe har vært i sving et halvt års tid år for å pønske ut gode navn på de kommunale byggene.
Prosessen har resultert i at kulturstyret allerede onsdag denne uken enstemmig anbefalte at " (...) bygningen som huser formannskaps— og bystyresal skal fortsatt hete Rådhuset." I tillegg gikk de inn for at de at Rådhuskvartalet som nå er under ombygging skal hete Rådhuskvartalet når det står ferdig.
Men før saken havner i bystyret den 27. november, må den også innom navnekomiteen, og mandag får de saken på bordet:
Mange kallenavn
— Navnene kommer ikke som en bombe, så hvorfor er dette er blitt en politisk sak, kulturdirektør Stein Tore Sorthe?
— Saken er den at vi internt - og delvis eksternt - har hatt en rekke kallenavn på bygg i kvartalet som nå er under ombygging. For eksempel er det mange i kommunen som forsatt sier "Fevenn-bygget". I kvartalet har vi også den gamle "fyllearresten" og "kemnerbygget" som frittstående bygninger. Å kalle det kemnerbygget gir for så vidt mening så lenge kemneren sitter der, men fra 3. februar skal han ikke gjøre det lenger. Når det gjelder "fyllearresten" i Tollbodgata 37 skal vi ikke bruke den selv, men leie den ut, forklarer kulturdirektøren.
— I tillegg har vi hatt "Byhallen" som i tillegg til å være et åpent rom i det som ble kalt "Brannvakta", også var navnet på en organisasjonsenhet i kommunen. Noen synes nok dette er flisespikkeri, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært en av pådriverne for at vi må slutte med alle disse kallenavnene når vi fra 3. februar blir samlet i det nye Rådhuskvartalet, fortsetter han.
— Alle fire byggene får samlebetegnelse Rådhuskvartalet, men Rådhuset får i tillegg eget navn. Hvordan kan man få folk til å slutte å si "kemnerbygget" når det faktisk er et separat bygg?
— Det er ikke lett å styre folks dagligtale, men kommunen ønsker å være enhetlig i navnebruken.
Få alternativer
— Har det vært mange gode navneforslag i arbeidsgruppa?
— Nei, vi har ikke hatt så mange andre konkrete navn av typen "Paul Otto Johnsens-hus" eller liknende.
— Arvid-stova, kanskje?
— Nei, det som har vært diskutert har vært ulike varianter av "rådhus".
— Men å vedta at Rådhuset som alltid har het Rådhuset skal fortsette å hete det, virker litt snodig?
— Vel, nå var det vel politistasjon en periode, men bortsett fra det har det vært rådhus, ja. "Gamle rådhus" er en variant vi har diskutert, men vi landet på Rådhuset.
— Og hvorfor må bystyret avgjøre dette?
— Før ble all navnesetting avgjort i navnekomiteen, men i fjor ble det en regelendring forbindelse med saken om Camilla Colletts-plass. Det var ordfører Arvid Grundekjøn som var initiativtaker til endringen, og den innebærer at navn på sentrale plasser i byen vedtas av bystyret.
Ja fra navnekomiteen
— Ettersom jeg allerede har stemt for navnene i kulturstyret, er det vel ingen hemmelighet at navnekomiteen kommer til å gå inn for dette, sier komitéleder Harald Sødal (KrF) til Fædrelandsvennen.
Ernst Håkon Jahr (Ap) sitter også kulturstyret, og sammen med Høyres Helene H. Knudsen utgjør de tre navnekomiteen.
— Dere kunne ikke tenke dere noen litt friskere navn?
— Du må ikke tro vi ikke har tenkt! Men fancy navn har alltid begrenset levetid, og det som varer er det som folk faktisk forbinder med stedet.
— Men hvorfor er det nødvendig å bestemme at Rådhuset skal hete Rådhuset?
— Ingen gater i Kristiansand hadde offisielle navn før 1877, men vi hadde likevel navn på gatene. En ting er å bruke et navn, noe annet er å gjøre det offisielt. Nå blir det offisielt, sier Harald Sødal.