I praksis snakker vi om en knaus med to furutrær og ei plastjolle, beliggende 15 meter over havet.
Det er det største treet, og en avdød nabokone, som kan takkes for navnet.For hvis noe i det hele tatt kan sammenliknes mellom Libanon på Flekkerøy og Libanon i Midtøsten, er det den gamle furua.
I alle fall syntes nabokona Anna Guttormsen det.
Minst 70 år
Hun sa, trolig under siste verdenskrig, at treet var så flott at det så ut som ett av Libanons vakre sedertrær.
Fra da av har knausen furua vokser på blitt hetende Libanon.
Det synes Reidun og Olaf Andås, knattens nærmeste naboer, er litt artig.
Selv om Reidun synes det hadde vært enda artigere om den het Zion eller Sinai.
Men også sedertreet må også sies å være bibelsk, omtalt som det er hele 26 ganger i den hellige skrift. For eksempel i Høysangen, kapittel 3, vers 9, der vi kan lese at kong Salomo fikk laget en bæreseng av libanesisk sedertre.
Litt skyting
Vi spør ekteparet om Libanon på Flekkerøy alltid har vært et fredelig sted.
— Ja, absolutt. Og fra treets greiner har barn runset i generasjoner, svarer Olaf Andås, før han legger til at det har vært skutt litt, også på Flekkerøys Libanon.
Det skjedde da veistubben i Vragesløyfen skulle utvides.
Dessuten har treet som ligner sedertre kjent på saga, bare for å hindre dets greiner å nå strømledninger.
For treet som sådan er det ingen fare.
I så fall vil Reidun og Olaf Andås protestere.
Og Libanons motsatte grense voktes av hennes søster og svoger, Sonja og Kristian Løvås.