LILLESAND: — Det rareste vi fant var et helt hode fra en vær. Det måtte jeg ta bilde av. Vi fant det faktisk i bioavfallet, så det var riktig sortert!
Det forteller Kirsten Leidal , miljørådgiver i Avfall Sør og prosjektansvarlig for sorteringsundersøkelsen. Undersøkelsen er et samarbeid mellom alle renovasjonsselskapene i de to agderfylkene, med unntak av Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal og IRS Miljø lengst vest i Vest-Agder.
— Hensikten er å finne ut hvordan folk sorterer på Sørlandet, særlig hvordan vi sorterer papir og bioavfall, sier Leidal.
Se flere bilder øverst i bildeserien!
Åtte uker
Til sammen seks innleide personer har hatt jobben med å gå gjennom 21 tonn husholdningsavfall fra 18 kommuner i Agder. Hver dag i åtte uker ble 80 avfallsdunker hentet med en egen søppelbil og kjørt til Støleheia i Vennesla, hvor Avfall Sør har et avfallsanlegg. Her ble innholdet tømt i et stort lagerrom, og rubbel og bit ble undersøkt.
— Vi har stått og plukket til det ble bare rusk igjen, og fordelt det siste rusket til det bare var smuler igjen. Det var en veldig spesiell og merkelig jobb, men jeg klarte å få formidlet til de som skulle stå der mest at dette er forskning som skal brukes til noe, og at vi måtte jobbe nøyaktig. Det var en jobb som skulle gjøres, og de gjorde den veldig bra, sier Leidal.
Hovedtall
Undersøkelsen viser at det er påfallende mye matavfall som ikke blir sortert ut. Over en fjerdedel av restavfallet er faktisk matavfall. - Det er uheldig fordi vi ønsker at matavfallet skal bli sortert i brun dunk slik at vi kan lage kompost og jordprodukter av det, sier Leidal.
Slik så det ut i restavfallet for de 18 kommunene som ble undersøkt:
• 27,9 prosent var matavfall.
• 14,7 prosent var plastemballasje.
• 2,6 prosent var metall.
• 1,3 prosent var elektrisk-elektronisk avfall (ee-avfall).
Ikke imponert
Arne Otto Iversen i Grønn Hverdag er ikke imponert.
— Vi er ikke flinke, det er vi ikke. Her må vi skjerpe oss alle mann og bli flinkere til å sortere.
Han mener tallene forteller at vi trenger klarere informasjon om hva som skal sorteres og hvordan.
— Det ene er dette med matavfallet, det er ikke bra. Ee-avfall inneholder mye miljøgifter som kan komme ut i naturen. Og at det er så mye plast i restavfallet er også ille, for olje er en begrenset ressurs en bør ta vare på. Tommelfingerregelen er at det trengs én liter olje for å lage to kilo plast. Det koster ikke så mange kalorier å sortere ut plasten, sier Iversen.
Lite stapping
Kirsten Leidal ble på sin side overrasket over hvor få som faktisk skyller, bretter og stapper drikkekartongene til kubber.
— Det har vært mange reklamekampanjer for dette, og vi trekker ut vinnere fire ganger i året ennå. Det viktigste er jo at det blir kastet i riktig dunk, men for å spare plass og for å være med i lotteriet, må det brettes og stappes. Seks kartonger er en godkjent kubbe, bemerker Leidal.