ØVREBØ: — Jeg har aldri vært i rehabilitering før, og det å komme hit til Åsen har vært fantastisk bra. Det har blitt som et hjem, forteller Tore (32) fra Kristiansand.

"Kjell" (36) som også er fra Kristiansand er enig.

- Eneste som har fungert

— Jeg har vært inne til rehabilitering sikkert ti ganger før, men dette er det eneste som har fungert. Her behandler de oss som mennesker, og ikke som pasienter. For første gang har jeg vært ærlig i behandling, forteller han.

Verken "Tore" eller "Kjell" ønsker å stå frem med navn. Det er tungt med tanke på en belastet fortid. Nå ser de begge fremover og ønsker å komme tilbake til livet.Fædrelandsvennen møter dem på Shalam Rehabilitering, avdeling Åsen omsorg— og motivasjon på Øvrebø. Tore har vært her i snart syv uker, Kjell i snart fem måneder. Begge synes at det var godt å komme seg vekk fra sentrum. På Øvrebø er det fredelig og trygt.

— Jeg har fått smaken på livet igjen, sier "Tore".

Han opplever at fremtiden er mer usikker nå som han ikke vet hva han skal gjøre mens han venter på å komme inn i videre rehabiliteringstiltak på Østlandet. Han skulle egentlig vært på Åsen frem til sommeren.

— Jeg kom hit som en ødelagt person, men nå har jeg blitt bra igjen, og fått veldig god hjelp. Jeg føler meg veldig heldig som fikk komme hit. Jeg var en usikker hest som noen valgte å satse på, forteller "Tore".

Fra fengsel til rus

Før han kom til Åsen hadde han sonet flere år i fengsel. Da han slapp ut gikk han rett tilbake til rusen.

— Jeg levde et destruktivt liv, og systemet hadde gitt meg opp, sier han.

Jeg har fått smaken på livet igjenHan er lei seg for at Åsen nå legges ned.

— Jeg synes ikke noe om det. Dette har blitt et hjem. Jeg trodde at det var vi som skulle sprekke, ikke systemet, sier "Tore".

"Kjell" tok også beskjeden om at Åsen må permittere sine ansatte tungt.

— Jeg har bare en måned igjen her, og tror det skal gå greit med meg frem til jeg skal inn i videre rehabilitering. Jeg tenker mer på alle de guttene som er motivert for å bli rusfrie og som nå ikke får muligheten til å komme hit. Her reddes det liv, forteller han.

Klar for nytt liv

Han var fullstendig nedkjørt da han fikk muligheten til å komme til Åsen.

— Her har jeg møtt medmenneskelighet, og jeg blir lyttet til. Dette er noe som fungerer. De ansatte ser oss, og vi ser dem, sier Kjell.

Nå er han klar for å starte et nytt liv med et eget hjem, jobb og familie.

— Jeg har vært inne i så mange mislykkede rehabiliteringsforsøk. Dette hjelper fordi du blir tatt vare på fra du kommer ut fra avrusning frem til du skal inn i videre rehabilitering, sier "Kjell".

— Man kan ikke gå og vente opp til halvannet år på å komme inn til rehabilitering. Hva skjer med deg i mellomtiden? Du blir et dyr når du kommer tilbake på gata. Det er dobbelt så dyrt for samfunnet som å være her, mener "Tore".

- Enorm respekt for dem

Hilde Charlotte Solberg og Øystein Hegén er begge ansatte ved Åsen. De tar permitteringsvarselet tungt.

— Det er forferdelig trist, og jeg tenker først og fremst på de guttene som kom hit og følte seg trygge. Det er som om teppet blir dratt vekk under dem, sier Hegén som har jobbet ved rehabiliteringssenteret de siste fire årene.

Det har vært tøffe dagerTårene presser seg frem når han forteller om arbeidsplassen.

— Det har vært tøffe dager, og jeg har enorm respekt for de som klarer å legge om liver sitt. Det er fantastisk å være vitne til at noen klarer det, sier han.

- Tungt

Samtidig er det tungt å vite at han mister sin egen jobb.

— Jeg var forberedt på det, sier Hilde Charlotte Solberg stille.

"Kjell" og "Tores" beretninger har fremkalt tårene hos henne også.

— Jeg er så enig med det de sier. Det å kunne se personer som forandrer seg på denne måten er veldig sterkt, sier hun.

Mandag skal daglig leder i Shalam, Yngvar Woxmyhr i møte med helse- og sosialstyret.

— Jeg håper at vi kan komme frem til en løsning, men jeg tør ikke å slippe gleden løs før vi er sikret en sikker drift, sier han.