LINDESNES: Han har nå saksøkt kommunen.

— Vi hadde det forferdelig på alle vis. Politiet, skoleverket og barnevernet var helt eller delvis orientert, men ingen gjorde noe. De var redde for å gripe inn, sier «Per» som er i 30-årene.

Historien til han og hans mange søsken er sterk kost. Gjennom hele barndommen opplevde de en far som bedrev psykisk og fysisk terror mot dem.

— Episodene er uendelig mange. Det handlet om at han truet oss med hagle eller revolver. Han kunne prøve å drukne oss i sølepytter. Slag og spark var hverdagskost, og ingen av oss visste hva som ventet uansett tid på døgnet, forteller «Per».

Mareritt

Jul eller andre høytider var et mareritt med en far som drakk tett, og som brått kunne kaste all mat og servise ut av vinduet.

— En gang han var sinna på politiet, dro han noen av oss unger med seg i bilen, og kjørte i fylla hjem til en polititjenestemann i tettbygd strøk. Her skjøt han med rifle over huset, ropte og skrek. Selv da var det ingen som grep inn. De våget ikke, forteller «Per».

Moren i familien var sterkt underkuet av ektemannen, men «Per» sier det var hun som klarte å holde søskenflokken samlet.

— Da jeg var 15 år, orket jeg likevel ikke mer, og rømte hjemmefra. Men jeg var, og er, ødelagt for livet, sier «Per», som siden fikk en kriminell løpebane og begynte å ruse seg. Han sier han ikke har normale sperrer, og at de fleste i søskenflokken har de samme problemene.

Det er bare han som står bak søksmålet mot kommunen.

— De andre orker ikke, har ikke ressurser eller ønsker egentlig bare å glemme. Men for meg har denne rettsprosessen vært en terapi. Selv om jeg ikke skulle nå frem i retten, kan jeg likevel si at jeg forsøkte å stille til veggs de som skulle tatt ansvar for meg og mine søsken, sier «Per», som ble rådet av sin tidligere fastlege til å gå til søksmål.

Bekrefter

En yngre bror bekrefter overfor Fædrelandsvennen at de alle støtter «Per» i det han nå gjør.

  • Vi var alle gjennom forferdelige år, sier han.

Faren døde for noen år siden.

— Jeg er blitt voksen og er uføretrygdet. Andre på min alder har familie, jobb og et liv. Det er bittert å tenke på at jeg også kunne hatt det slik. Men jeg er ødelagt i hodet av alt jeg opplevde i barndommen, sier «Per».

Saken skal opp for Kristiansand tingrett i januar.