LONDON: — Dette er noe annet enn å bli klypt i rumpa av en slesk finne! Silvia Moi sitter bedagelig i sminkestolen i enorme Shepperton Studios, mens den erfarne makeup and hair-artisten Jacqueline Bhavnani fullfører «sparklingen» av kvindølens ansikt. Det er like før sopranen Silvia skal presse sin stadig mer trente kropp inn i et pinetrangt korsett, og fullføre sin munnrappe duett med Ben Davis. Den amerikanske barytonen har rollen som fyrige Papageno, mens Silvia tolker hans like lidenskapelige kjæreste Papagena. Under kyndig ledelse av stjerneregissør Kenneth Branagh (45) satser den fremadstormende duoen på at nummeret blir et av høydepunktene i 180-millionersproduksjonen «Tryllefløyten», som har planlagt verdenspremière i Cannes våren 2007.Fædrelandsvennens håp om å få en kjapp kommentar fra Branagh blir ikke innfridd. En omvisning på settet, der den daglige innspillingen av Mozarts kanskje mest kjente opera foregår halve døgnet, viser seg også vanskelig. Sikkerheten er streng i et studio, som sammen med søsterselskapet Pinewood, har fostret nærmere 1500 filmer siden starten på det tidlige 30-tallet. Her har både Batman, Lara Croft, James Bond og Supermann utfoldet seg i spektakulære kulisser omgitt av et heller dystert ytre. Med unntak av sminkerommet til Silvia, begrenser mitt inntrykk av Shepperton Studios seg til et kjempestort industriområde, der navn som Orson Welles Building, Beckett Way og Hamlet Drive tilfører en nostalgisk dimensjon til effektmakeriet som bedrives innendørs. Hele «Tryllefløyten» filmes innenfor disse bastante murveggene, som er lokalisert en knapp halvtimes taxitur fra Heathrow Airport. Her har debutant Silvia Moi og hennes mer eller mindre kjente skuespillerkollegaer fra ulike deler av verden fått føle filminnspillingens essens siden de første takningene startet på tampen av fjoråret: Intens innsats etterfulgt av venting. Mye venting.- Det er lange dager, ingen tvil om det. Samtidig nyter jeg dette for alt det er verdt. Kombinert med Suzanna-rollen min i «Figaros Bryllup» (Malmö-premiere 25. mars) og konsertene på Festspillene i Salzburg i sommer, håper jeg denne filmrollen kan fungere som et springbrett for min videre karriere, sier Silvia.Sopranen snakker med behagelig røst, og lurer stadig svenske og engelske gloser inn i en avslepen kvinesdalsdialekt. Til tross for sin unge alder, har hun en meget solid utdannelse, både fra Norges musikkhøgskole, Royal College of Music i London og Operahøgskolen i Stockholm. Scenemessig besitter hun en så potent miks av stemmeprakt og utstråling at hun fikk Papagena-rollen i konkurranse med 700 håpefulle på audition i London. Det var den Oscar-nominerte regissøren Kenneth Branagh som selv plukket ut kvindølen under den avsluttende runden foran kamera.- Det hjalp nok at jeg kjente rollefiguren godt fra før, sier Silvia, og fornemmer smilende oppfølgingsspørsmålet. Den sjarmerende sopranen ble nemlig kjent langt utenfor landets grenser da hun under Nobel-middagen i Stockhoms Stadtshus 10. desember 2004 ga selveste svenskekongen Carl Gustav et skikkelig smellkyss. «Alibiet» hennes var Papagena-rollen, og den gang var det Samuel Jarrick som gestaltet hennes kjære Papageno.I Branaghs filmversjon «Tryllefløyten», der handlingen fra 1791-premieren på Mozarts siste opera, er lagt til 1. verdenskrig, er det som nevnt amerikanske Ben Davis som tolker Papageno. Han har tidligere hatt sentrale Broadway-roller i Les Misérables og La Bohème.- Vi har en god kjemi, og tøyser mye mellom opptakene. Kyssescenen gikk fint, og jeg tror Ben ble imponert over stuntet mitt, smiler Silvia. Kjapt rekapitulerer hun følelsen av å henge i wire fem meter opp i lufta - med så innsnørt talje at hun måtte tenke «huhei!» om eget brystparti.- Det ble en del blåmerker, men det så bra ut da vi så scenen på stor skjerm. Og det er jo godt å vite at all treningen kan komme til nytte, sier hun.I løpet av den siste måneden har den 167 centimeter høye sørlendingen tatt av seg fem kilo som følge av et strengt kondisjonsprogram på ergometersykkel, ro- og stepmaskin. De langt fleste av øktene gjør hun «hjemme» i Malmö - innimellom de to daglige øvingsbolkene á fem timer til Suzanna-rollen i «Figaros Bryllup». Silvia benytter seg også av en mental trener for å håndtere et tøft artistliv.- Som Suzanna skal jeg være på scenen i nesten fire timer i et strekk. Da sier det seg selv at både den fysiske og psykiske styrken må være god, fastslår hun.Og den finske rumpeklyperen? Det var en beryktet besserwisser av en baryton som ga unge Silvia en tøff ilddåp på Stockholm-operaen.- Han levde opp til alle klisjeene fra operaverdenen. Kløp meg konstant og kalte meg for «flickkjøtt» og det som verre er. Jeg ble rimelig provosert, men bestemte meg også for å vise ham hva jeg er laget av, sier hun myndig.Det har hun gjort godt nok til å overbevise Kenneth Branagh, en verdensstjerne som fremstår som den rake motsetning til hennes tidligere plageånd.- Kenneth kaller meg konsekvent «Mam», og er veldig ydmyk og profesjonell. Å få jobbe sammen med ham har gitt skikkelig mersmak på skuespilleryrket, sier operasangeren fra sør. rune.stensland@fvn.no