Eksperter fra hele EU, og EØS-landet Norge, er samlet i Brussel for å drøfte fugleinfluensaens spredning i Europa. Onsdag godkjente ekspertene i EUs faste komité for matvaretrygghet og dyrehelse EU-landenes nasjonale overvåkingsplaner og et forbud mot import av ubehandlet fjær fra alle tredjeland.

Samtidig drøftes nye tiltak for å hindre at fugleinfluensaen spres fra villfugl til kommersielle fjærfebestander, og hva som må gjøres dersom man ikke greier å stanse en slik spredning. Både forebyggende vaksinering og masseslakt er aktuelt.

– Begge deler blir vurdert og diskutert, sier EUs helsekommissær Markos Kyprianous talsmann Philip Tod til NTB.

Vaksinering

Forebyggende vaksinering av fjærfe er omstridt blant annet fordi det kan ha en svært ødeleggende virkning på næringen. Fra et forbrukerståsted er det lite fristende å kjøpe produkter som man har funnet det nødvendig å vaksinere mot fugleinfluensa.

– Det kan få alvorlige følger for handelen, sier Tod.

En av Norges eksperter i EUs faste komité for matvaretrygghet og dyrehelse, Keren Bar-Yaacov, mener diskusjonen om forebyggende vaksinering er meget komplisert.

– Det er meget vanskelig å komme seg ut av situasjonen og erklære seg fri for smittefare senere. Det er også en diskusjon om hvilke typer vaksiner vi har og om de vil beskytte flokkene mot den varianten av fugleinfluensavirus som spres, sier Bar-Yaacov til NTB.

Hun tror de fleste EU-landene ikke er interessert i å gi seg i kast med forebyggende vaksinering med mindre «de føler at situasjonen kommer ut av kontroll».

– Men alle gjør likevel sine forberedelser, legger hun til.

Ekspertene diskuterer for øvrig om de skal anbefale en begrenset vaksinering av fugler i dyreparker.

Masseslakt

I hvert av EU-landene der fugleinfluensa nå blir påvist hos villfugl, innføres det standardiserte tiltak. Det opprettes en såkalt risikosone på 3 kilometer rundt stedet der de døde fuglene er funnet. Utenfor risikosonen opprettes det en observasjonssone som strekker seg 10 kilometer ut fra funnstedet.

Innenfor risikosonen må all fjærfe holdes innendørs, og transport av fjærfe er forbudt med mindre det gjelder transport for slakting. Jakt av villfugl er også forbudt i denne sonen.

– Dersom fugleinfluensaen skulle spre seg fra villfugl til kommersielle fjærfebestander, vil man innføre tiltak bygd på de samme prinsippene, sier EU-kommisjonens talsmann Philip Tod.

Men i tillegg vil det straks bli aktuelt med masseslakt. Det vil i første omgang gjelde smittede bestander. Deretter må man vurdere å slakte andre bestander innenfor risikosonen og eventuelt observasjonssonen.

– Det vil som et forebyggende tiltak være aktuelt å slakte ut innenfor risikosonen, men det avhenger av den enkelte situasjon, sier Bar-Yaacov.

Hett

Ifølge Keren Bar-Yaacov, som er avdelingsdirektør i det norske Mattilsynet, var det «hett om ørene» da Europas eksperter på matvaretrygghet og dyrehelse møttes onsdag. Siden helgen har det ene EU-landet etter det andre meldt fra om funn av fugleinfluensa.

Hellas, Italia, Kypros, Slovenia, Tyskland, Ungarn og Østerrike er alle berørt av fugleinfluensa, enten av typen H5 eller den mer smittsomme og dødelige H5N1-typen. Det samme gjelder for kandidatlandene Bulgaria, Romania, Kroatia og Tyrkia. Også i Russland er det påvist fugleinfluensa.

Tall som EU-kommisjonen la fram onsdag viser imidlertid at det er enorm forskjell i hvor mange penger EU-landene bruker på sine nasjonale overvåkingsprogrammer. Estland har satt av 23.200 kroner til overvåking i perioden 1. februar — 31. desember i år, mens Italia har satt av vel 6,8 millioner kroner.