LES OGSÅ: — Det beste er om vi klarte å ta dem på fersken

KRISTIANSAND: - Vi er klar over at det er skadeverk. Men vi synes at togene blir finere, pluss at når togene kjører rundt med ”piecene” våre, blir det sett av veldig mange, sier graffitimaleren ”Tony Montana” fra Kristiansand til Fædrelandsvennen. Han ønsker seg flere lovlige vegger å male på i byen.

— En by trenger graffiti. Vi gjør byen penere. Det er sykt at politiet lar knivstikkere og voldsmenn gå fri, mens de bruker enorme ressurser på å ta oss. Finner de en sprayboks, sender de den til KRIPOS for sjekking av fingeravtrykk, sier han.

— Men det er ulovligheter du bedriver?

— Jeg mener det er kunst. Graffiti skal bare dukke opp, ikke sant? Det ene øyeblikket er veggen tom, og neste gang du går forbi står det en vakker piece der, sier han.

Lever for graffiti

”Tony” har holdt på med graffiti siden han var tenåring. Nå er han blitt far til ett barn, er godt opp i 20-årene, i fast jobb i industrien og har lang erfaring bak sprayboksen.

— Folk tror vi bare er fjortiser, men da tar de feil. Mange av oss er godt voksne. Jeg ble hekta på en guttetur til Danmark, da jeg var med en gjeng som filmet maling av tog, og siden har jeg drevet med dette, forteller han.

Han innrømmer at graffiti og hip hop er blitt en livsstil. Han hører helst på hip hop fra 80-tallet. Navn som BDP, KRS1 og EPMD ligger som oftest i mp3-spilleren når han rusler gatelangs på jakt etter nye steder å male.

— Jeg lever for dette. Det spiller heller ingen rolle hvor kaldt det er ute, jeg må ut og male. Og få med deg at jeg aldri maler på privat eiendom. Det er den gråtriste offentligheten jeg vil til livs.

— Tar du deg aldri ”fri” av og til?

— Nei, egentlig ikke. Jeg går og kikker etter vegger hele tida.

Norsk crew

Intervjuobjektet vårt sitter urolig i bilsetet etter at vi har tatt bildene utenfor gamle Kristiansand Stadion.

— Kan vi flytte på oss, så vi er sikre på at ingen observerer oss, ber han om.

Vi ruller gjennom byen og ser på ”piecer”; dvs hele malerier av bokstaver. Vi kikker også på annet skadeverk, hærverk, tagging, og malte slagord.

— Vi maler aldri slagord. Det er ikke oss, og vi tagger aldri. Det er ”piecer” det går i for meg og crewet mitt, og vi reiser over hele Norge og Europa, forteller han. Han var med på oppstarten av crewet sitt i Norge, som i dag er ett av de større i landet, og teller åtte-ti personer.

— Er du leder i ditt crew?

— Vi har ingen organisasjon, det er helt flat struktur. Men vi har alle forskjellige oppgaver når vi er ute og maler.

Ofte er politiet i hælene på sprayerne, men de er drevne på å komme seg unna.

— Jeg er aldri blitt tatt på fersken, sier han.

— Dere løper jo alltid en risiko for å bli tatt eller tystet på?

— Ja, vi har ofte med våpen når vi er ute og maler, men jeg har aldri rørt noen, bare truet et par stykker til taushet.

TOK TRE KVARTER: "Tony" har malt denne vogna sammen med en kamerat.

— Togvogner heftigst

Selv om graffitisprayerne ofte må flykte fra lovens lange arm, bedyrer ”Tony” at det ikke er det ulovlige aspektet som tiltrekker mest.- Vi lager graffiti for oss selv, det er det kreative, mikset med spenningen, som driver meg, forteller han.

Når de skal ut og male, pleier de som oftest å lage skisser av ”piecen” de har tenkt å overøse togvognene med.

— T-banevogner er det absolutt heftigste. På under fem minutter har vi gjort en ”whole car”, malt hele vogna, og så kjører kunstverket vårt videre, smiler han, og forteller entusiastisk om den tekniske utførelsen av hver piece.

Han bruker utelukkende spesialspraybokser fra Spania med høyt trykk, og anslår at han bruker omkring 3000,- kroner i måneden på spraybokser.

"Tony" sier at spenning er en del av grunnen til at han driver med dette. Men hadde det vært opp til ham, skulle det vært lovlig å spraye på langt flere vegger enn det som er tilfelle i dag.

— Men hvis det skulle bli lovlig å spraye overalt, hva ville drivkraften din vært da?

— Hm. Det er et godt spørsmål.