— Vi ser ofte et skille denne uka her, med kuldegrader om nettene, sier Kirsten Leira, turistvert ved Destinasjon Hovden.
At kulda er i ferd med å feste grepet i fjellområdene på Agder, bekreftes av flere registreringer ved målestasjonene til Meteorologisk Institutt.
Hovden øverst i Setesdal var kaldest med -8,4, Valle hadde -2,9, Hynnekleiv -2,6, Blåsjø -1,9 og Gjerstad -1. Sirdal er det eneste stedet i Vest-Agder med minusgrader, der ble det målt -4,2. De andre stasjonene ligger langs kysten, og her er det ikke registrert kuldegrader ennå.
Bøndene brukte staven
Ifølge primstaven, en kalender bøndene brukte i gamle dager, var 14. oktober merket med en vott: Nå måtte man forberede seg på snø og kulde. Det var også slik at været denne første vinterdagen bar bud om været resten av vinteren.
— Vi er i alle fall vant med at det skjer noe denne uka, som er danskenes vinterferie. Tidligere år har vi måttet låne ut ski til dem, fordi snøen allerede er kommet, forteller Leira.
Da hun tok bilder til denne saken for Fædrelandsvennen, gikk hun i lysløypa.
— Den er hard, og det er bra. Frost i bakken og løypene før snøen faller, er bra for skisesongen, påpeker hun.
Hva har mengden rognebær å si?
Klimaforskere avviser at det finnes noe belegg for å si at temperaturen i én periode har betydning for kommende perioder. Det har mer sammenheng med våre behov for å lete etter mønstre, bevegelser og sammenhenger.
Ett eksempel på et tegn som brukes for å spå været fremover, er mengden rognebær om høsten.
Den ene varianten er at om det er mye bær, blir det lite snø, for grenene kan ikke holde tung last to ganger. Den andre varianten er at hvis det er mye bær, kommer det mye snø, fordi bærene skal gi mat til fuglene gjennom en hard og kald vinter. — Ha ha ha, jeg vet ikke hvordan det står til oppe i fjellet, men på kysten har jeg aldri sett maken. Det har vært en fantastisk rognebærhøst, sier værstatistiker Bernt Lie.
— Hva betyr det?
— Det er jeg neimen ikke sikker på, jeg vet jo ikke om tegnet betyr det samme på kysten som i fjellet, svarer Lie.
El Niño og den norske vinteren
Fædrelandsvennen og flere andre nettaviser meldte onsdag om et langtidsvarsel fra det amerikanske instituttet Accu Weather, som varsler en ekstremkald vinter i nord-Europa. Varselet var basert på værfenomenet El Niño i Stillehavet.
Bernt Lie fester ingen lit til de opplysningene.
— Å ha noen formening om noe som starter om halvannen måned og varer i tre måneder, vil ikke jeg begi meg inn på. Da kan man like godt kaste terning, sier han bestemt.
— Det finnes ikke noe entydig mønster for hva El Niño betyr for oss vinterstid. Det eneste jeg med sikkerhet kan si om vinteren 2015-2016, er at den kommer når døgnmiddeltemperaturen er under null, sier Bernt Lie.
Å sy en kjole med boksehansker
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt deler Bernt Lie sin skepsis til det amerikanske langtidsvarselet.
— Det er ingen holdepunkter for å si at det er noen sammenheng mellom El Niño og kalde vintre i nord. De sesongvarslene jeg har sett, går heller i motsatt retning, og indikerer en mildere vinter enn normalt. Men alle disse sesongvarslene er svært usikre, sier Benestad, og sammenligner det med å sy en kjole med boksehansker på:
— Verktøyene er altfor grove til å gi en presis beskrivelse, i alle fall for den delen av jordkloden vi befinner oss på, sier forskeren.
Rasmus Benestad tok for øvrig doktorgraden på El Niño-fenomenet.
Første frostnatt i lavlandet