— Uansett hvor mye vi prøvde å hjelpe med leksene, endte det bare opp i snørr og tårer. Vi følte oss mislykka, og det samme gjorde Tobias. Tidsklemma gjorde det vanskelig å få unnagjort ting som lekser. Det var derfor en stor lettelse å kunne benytte seg av privat leksehjelp.

Det sier Hege Tønnessen, mor til Tobias på 10 år. En travel hverdag hos foreldre og barn gjorde at lunta ble kort i begge ender. Foreldrene slet med tålmodigheten, Tobias med konsentrasjonen, og sønnen klarte ikke å komme seg gjennom hjemmeleksene. Det var et behov for hjelp. Ifølge opplæringsloven er hver kommune pålagt å ha et gratis leksehjelpstilbud i grunnskolen, men leksehjelp på skolen, sammen med mange andre elever, var uaktuelt for Tobias. Derfor valgte de å søke hjelp utenfra.

Gjennom Læringshjelpen, et selskap som tilbyr privat leksehjelp, fikk de orden på problemene. Det hjalp på konsentrasjonen, og Tobias forteller han selv merker en utvikling. Før pleide han å få 7 av 16 riktige. Nå har det endret seg til 16 av 16. — Jeg pleide å være helt forvirret når det gjaldt leksearbeid. Det kjentes ut som et kaos. Nå er det stille rundt meg, og jeg klarer faktisk å henge med, sier Tobias.

Voksende trend

Til tross for at timeprisen er 450 kroner, forteller Tønnessen hun syns det er en tjeneste som er verdt sin pris. Familiens hverdag har blitt lettere, og foreldrene har fått mer kvalitetstid med sine barn.

Å betale for privat leksehjelp viser seg å være en voksende trend, og det har dukket opp flere selskaper som tilbyr slike tjenester. Daglig leder hos Læringshjelpen, Kine Fredheim, forteller de kjører fulle program, med 12 elever i alderen 8-18 år. Til nå har de bare vært to undervisere, men forteller de tenker å ansette flere. Hun tror en grunn til populariteten er at de tilbyr en annerledes kontakt enn den som fås i det offentlig.

— I de aller fleste tilfellene skjer offentlig leksehjelp i en gruppe. Lærerne er nok flinke, men det er ikke den direkte én-til-én-kontakten som du får når du tar private timer. Da er det fullt fokus på ditt barn, sier hun.

Nye retningslinjer

Tilbudet om obligatorisk leksehjelp i grunnskolen har tidligere vært forbeholdt 1.-4. trinn. I august 2014 ble reglene endret av Stortinget til at leksehjelpen kunne fordeles fritt på trinnene. Oppvekststyret i Kristiansand kommune vedtok 10. mars i år å endre deres retningslinjer for leksehjelp til å gjelde for 3.-10. trinn, slik at trengende grupper skal få hjelp.

Lederen for oppvekststyret i Kristiansand, Mette Roth, sier retningslinjene for leksehjelp i kommunen blant annet ble endret på grunn av at ordningen ikke har fungert.

— Tilbakemeldingene vi fikk gikk på at det var et større behov for leksehjelp på de høyere trinnene, sier Roth.

Etter de nye reglene får skolene selv få vurdere hvor hjelpen trengs mest. Lederen tror derfor den nye ordningen nå vil egne seg bedre for dem som har valgt privat leksehjelp. De håper på å få rettet opp i problemet.

God investering

Et annet selskap som tilbyr privat leksehjelp i Kristiansand er MentorNorge. De opererer i hele landet, med 50 familier i Kristiansand og 1000 på landsbasis. Prisen hos MentorNorge varierer fra 8.500 til 47.200 kroner, avhengig av antall timer man kjøper gjennom en klippekortordning.

Til tross for kostnaden, tror ikke Andreas Bjerkedal, daglig leder hos MentorNorge, at det finnes en bedre måte å bruke penger på.

— Du investerer i barnets fremtid. Jeg syns leksehjelp er den beste tjenesten du kan kjøpe, sier han.

Grunn til bekymring

En som ikke er like positiv til privat leksehjelp er Birte Simonsen, dekan ved avdelingen for lærerutdanning ved Universitetet i Agder (UiA). Som fagperson er hun bekymret.

— Bildet om at en så selvfølgelig ting som hjemmelekser gjøres til forretninger, skaper grunn til bekymring, sier hun.

Simonsen er i utgangspunktet ikke imot hjelp. Hennes hovedinnvending handler først og fremst om leksene i seg selv. De skal være på et nivå som eleven klarer uten hjelp.

— Leksene skal repetere det eleven har gjort på skolen, for å forstå hva det handler om. Hvis leksene i seg selv er utfordrende, ville jeg heller sett nærmere på leksenes kvalitet, sier Simonsen.

Skaper et klasseskille

Simonsen mener bruken av privat leksehjelp handler mer om å høyne karakterer enn om et faktisk behov etter hjelp. Hun er også redd betalingen er med på å skape et skille mellom de som har og ikke har råd til å betale.

— De som startet selskapene hadde nok gode intensjoner, men når man ser hvem som faktisk utnytter det er jeg redd vi vil se sosiale skiller. Det kan være barn som trenger det mest, men hvor foreldre ikke har muligheten til å betale, sier Simonsen.

Fredheim sier det har blitt diskutert om betalingsordningen er med på å skape et skille. Selv syns hun det er vanskelig at ikke alle har tilgang på de samme tjenestene. Det ønsker hun å gjøre noe med.

— Vi håper at vi etter hvert kan gi et tilbud som omfavner alle barn, også barn fra ressurssvake hjem, sier hun.