I kirka der er det ikke et skip, men ei fiskeskøyte som symbol på livets reise.
Han som har laget den, Leif J. Nilsen, er identisk med han som nylig ble hedret på denne siden for å ha gjenskapt Flekkerøys fiskeskøytetonnasje på lerret.
- Oppfordringen kom fra øyas historielag, som ville gi en gave i forbindelse med feiringen av Flekkerøy kirkes 40-årsjubileum i 2000, sier den 80 år gamle kunstneren, som selv er en erfaren fisker med tegning og sløyd som yndlingsfag på skolen.
Valget falt på en modell av Hertha.
Historien bak valget omtales i øyas historielags årsskrift nummer ni.
Mistet en mann
Der kan vi lese at Hertha var den siste fiskebåten fra øya som mistet en av mannskapet ute på fiskefeltet. Han het Olaf Sørensen. Det skjedde en februardag i 1935, på vei hjemover fra feltet utenfor Egersund.
Og, at rattet på denne båten hadde stått i en brigg fra Lillesand ved samme navn.
Av teksten fremgår også at Hertha var en skrivefeil av Nerthus, altså en germansk gudinne som skal ha vært identisk med Terra Mater (Moder jord).
Det får så være.
54 år
Originalversjonen av fiskeskøyta Hertha ble bygget i Risør i 1932 og endte sine dager på Tofdalsfjordens bunn utenfor Hamresanden etter å ha blitt kondemnert og senket 6. november 1986. Leif J. Nilsen brukte selv et drøyt år på å gjøre sin Hertha til noe så sjeldent som et kirkeskip, som symbol på seilasen på livets hav og skiftende bølger.
Pensjonert prest på Flekkerøy, Nils Ingvar Nilsen, minner i nevnte årsskrift om at et kirkeskip er noe langt mer enn pynt.
- Oftest gjenskapes gamle seilskuter. Der er masten symbol for Jesu kors, seilene minner om ord og sakramenter festet til korset, og vinden som tar fatt i seilene symboliserer Den hellige ånd. Og kjølens funksjon for stø kurs minner om behov for kunnskap, så vi ikke skal «drive med vinden fra enhver lære», skriver den tidligere presten, som siterer den siste setningen fra apostelen Paulus’ brev til efeserne, kapittel 4, vers 14. I følge avdøde Øivind Johansen, som har skrevet bok om kirkeskip i Aust-Agder, er menigheten mannskapet, Guds ord kompasset og ankeret selve håpet.
Tradisjonen med å henge et skip under et kirkehvelv er utbredt både i lutheranske og katolske kirker og opp mot 400 år gammel.