Elever dropper frokost og lunsj

— Foreldrene ringer til meg for å få råd om hvordan de kan få barna sine til å få bedre kostvanene. De er fortvilte over at skoleungdommene dropper ikke bare frokost, men også lunsj, forteller helsesøster Paula Kjær ved Blomdalen ungdomsskole i Mandal.

Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) på skolen skal ha ekstra fokus på kostholdet blant ungdommene nå på senvinteren. En egen temakveld der elever og foreldre er invitert vil bli arrangert.

— Vi hadde en undersøkelse for en tid tilbake for å høre hva foreldre og elevene er opptatte av. Og da kom dette med ernæring veldig høyt opp, forteller leder av FAU Christian Øvervoll.

Blant annet fortalte elevene at kroppsfiksering gjorde at de ikke ville ha mat i løpet av skoledagen for å holde seg på det de ser på som idealvekt.

Betenkt

Helsesøster Kjær synes det er betenkelig.

— Å ikke spise på 15-16 timer om de dropper både frokost og lunsj går selvsagt ut over noe. Jeg opplever at elever kommer til meg og spør etter paracet. Da spør jeg om de spiser og drikker nok. Ofte får jeg da til svar på at de ikke har spist eller drukket noe så langt den dagen, forteller hun.En undersøkelse laget av Opplysningskontoret for Meieriprodukter i 2011 fortalte at manglende matlyst ble nevnt som den viktigste årsaken til å hoppe over frokosten, etterfulgt av tidsnød.

Vil heller sove

Videre ble også årsaker som; blir uvel av mat på morgenen, manglende vane og prioritering av å sove lenger nevnt som viktige årsaker til å velge bort frokosten. Spesielt de yngre ville heller sove fremfor å spise frokost.

— Spiser man ikke på morgenen, synker blodsukkeret. Konsentrasjonen blir svakere og det er ikke lett å følge med på skoletimene, sier Kjær.På skolen har de et kjøleskap i administrasjonsdelen med knekkebrød og litt pålegg. Det er mat som er sponset av foreningen Lions i Mandal. Det er gratis mat som ungdommene kan ta av om de vil.

— Det er spesielt foran heldagsprøver at det kommer elever som ikke har spist frokost. De skjønner de må ha noe i magen for å yte bedre, forteller Kjær.

Rosinboller

Rett ved skolen ligger en dagligvareforretning som mange elever går til for å handle til lunsj. Rosinboller er populært.

— Da går blodsukkeret raskt opp og raskt ned igjen. Da er det bedre å ha med seg matpakke på skolen med brødskiver, sier helsesøsteren.

Et annet alternativ på denne skolen er å bruke kantinetilbudet som er hver mandag og onsdag. Da har elever med matlaging som valgfag som fast oppgave å lage et varmt måltid. Når Fædrelandsvennen er på skolen er det tomatsuppe.

— De har spist det helt tomt, kan elev Sondre Gumpen fortelle og viser fram kasserollen.

Brødskiver i matpakka

Vi samler fire elever fra 9. klasse for å snakke om hvordan de har det med kostholdet sitt på starten av dagen. Sebastian Dreyer Heldahl, Trym Oftebro, Loreta Spahija og Malin Røssland viser oss matpakkene sine. Og det er jo riktig så imponerende. Fra tre til fem brødskiver med ost, salami og leverpostei på. Disse fire slurver ikke med kostholdet.

— Det er viktig å spise godt både til frokost og lunsj, ikke minst fordi jeg trener mye, forteller Sebastian.

Alle rundt bordet nikker. De spiser alle frokost, enten det er frokostblanding eller brødskiver. Men de spiser ikke nødvendigvis fordi de er sultne.— Ofte er jeg ikke sulten, men spiser likevel. Jeg vet jeg blir sulten i løpet av kort tid om jeg ikke gjør det, og at det er lenge å vente til lunsj, sier Loreta.

Malin sier det samme. - Jeg vet godt at det er viktig å spise om morgenen og får også høre det av foreldrene mine. Så da er jeg nøye med det, sier hun.

Dagen ødelagt

Trym sier at de få gangene han ikke har spist frokost, kan han være viss på at dagen blir ødelagt. Da blir han gradvis slappere og kan bare glemme å trene.

— Jeg lager fire skiver til lunsj, det må jeg ha for å yte best mulig, sier han.

Ingen av ungdommene er kanonopptatte av hvor sunn maten er gjennom døgnet.

— Jeg spiser det jeg får servert, sier Sebastian – og igjen nikker de andre til det.

Sebastian bruker dog ikke Nugatti på skiva. Og det er ikke fordi det er så sukkerholdig.

— Jeg føler ikke jeg blir mett med det pålegget på. Foretrekker ost eller kjøttpålegg, sier han.

Elevene sier det er riktig at flere på skolen ikke spiser i det hele tatt i løpet av skoledagen.

Matvaner

Hva skal så foreldrene gjøre for å få barna til å spise? Helsesøsteren mener vanen med å spise frokost er noe man må lære seg lenge før ungdomsskolen.

— Når de kommer i ungdomsskolen er mange matvaner allerede lagt. Om morgenen drar foreldrene dessuten gjerne på jobb før barna står opp, og slik sett ikke kan se til at de spiser eller lager matpakke, sier hun.

Men ellers anbefaler Kjær familien om å snakke om hvor viktig frokost og lunsj er, og at foreldrene sørger for at alt er lagt til rette for at måltidene kan lages.

Dårlig kost – dårligere karakterer

Jo dårligere kosthold ungdommene har, jo dårligere karakterer på skolen får de.

Det viser foreløpige resultater som førsteamanuensis ved institutt for folkehelse, idrett og ernæring på UiA, Tonje Holte Stea, har gjort blant 2500 elever på videregående skoler i Agder.

Undersøkelsen, som støttes av fylkeskommunene og Kompetansesenteret for Idrett i Agder, vil trolig bli offentliggjort før sommeren.

— Jeg kan derfor ikke komme inn på konkrete resultater nå. Men det generelle inntrykket er at denne gruppa av ungdommer ligger langt unna det anbefalte kostholdet som helsemyndighetene mener er riktig, sier

Stea.

Inntrykket er at kostholdsvanene til ungdommene gradvis endrer seg til det verre etter hvert som de vokser opp.

— Det skjer en nokså stor overgang fra barne- til ungdomsskolen der kostholdet blir dårligere. Men særlig mellom ungdomsskolen og videregående er denne trenden tydelig, sier hun.