Etter at den nye driftsbygningen ble bygd, er både antall dyr og melkeproduksjonen fordoblet på gårdsbruket på Helle i Vesterdalen i Kvinesdal. Foto: Torbjørn Witzøe
Ole Helle foran det 1000 kvadratmeter store løsdriftsfjøset. Foto: Torbjørn Witzøe
For tiden har Ole Helle 40 melkekyr gående i løsdriftsfjøset. Foto: Torbjørn Witzøe

— Det er trist at så mange har gitt seg. Frafallet skyldes nok både at neste generasjon ikke ønsker å overta og store investeringsbehov. Det er ikke lengre lett å leve utelukkende av gårdsdrift dersom ikke driften er relativt stor, sier melkebonde Ole Helle i Kvinesdal.

Siden 2004 har antall melkebønder i Aust- og Vest-Agder blitt redusert med 273, og i flere kommuner er antallet mer enn halvert.

Mange gir seg

I 2004 var det til sammen 629 gårdsbruk som drev med melkeproduksjon i Vest-Agder. I fjor var antallet redusert til 356. I Kristiansand og Søgne er det for eksempel i dag bare registrert henholdsvis to og tre melkebønder. Farsund er i dag som for 10 år siden den kommunen i Vest-Agder med flest melkeprodusenter, men også her har frafallet vært stort. For 10 år siden hadde Farsund 48 melkebønder, mens tallet i dag er redusert til 29. Jordbrukssjef Aud Irene Vatland i Farsund karakteriserer de melkebøndene som er igjen som robuste og dyktige. Hun viser til at landbruksjorda på flate Lista er maksimalt utnyttet. Litt spesielt er det at over halvparten av den dyrkede marka er leiejord.

— De siste årene har melkeproduksjonen økt merkbart i flere steder på Sørlandet. I Vest-Agder har dette vært særlig framtredende i Songdalen, Flekkefjord, Audnedal, Kvinesdal og Farsund, sier rådgiver Hans Bach-Evensen i landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Vest-Agder.

Færre kyr - mer melk

Antall melkekyr i landsdelen ble i løpet av 10-årsperioden redusert med over 1300, men den totale melkeproduksjonen har likevel bare økt. Mens en norsk ku i 1940 i gjennomsnitt melket 2600 liter melk i året, melker den i dag nesten tre ganger så mye. Kvaliteten og typen fôr og ikke minst avlsarbeidet får æren for at dagens kyr melker så godt. I 2013 leverte sørlandsbønder 46,1 millioner liter melk til meieri. Det var en økning på 860.000 liter fra året før.

Spark bak

I 2011 satte Ole Helle spaden i jorda, og startet byggingen av et helt nytt løsdriftsfjøs. Den 1000 kvadratmeter store driftsbygningen kom på fem millioner kroner, og da er ikke egen arbeidsinnsats medregnet. Antall melkekyr og melkeproduksjonen er nå fordoblet, til henholdsvis 40 kyr og 290.000 liter.

Melkebonde Ole Helle sier han er optimist, og ser lyst på framtiden for norsk landbruk. Foto: Torbjørn Witzøe

— Jeg har ikke angret på at investeringen, som nok også vil bidra til at det skal bli mer aktuelt for neste generasjon å overta driften. Et kommunalt prosjekt for å tilrettelegge og stimulere til investeringer i landbruket var avgjørende for at vi satte i gang, sier Ole Helle.Ordfører Svein Arne Jerstad i Kvinesdal sier at landbruket er en av kommunens aller viktigste næring, og han er stolt over at det de siste fem årene er investert til sammen 60 millioner kroner i landbruksbygg i Kvinesdal. Før landbruksprosjektet ble etablert for fem år siden, hadde det vært 20 år med tilnærmet investeringstørke blant bøndene i Kvinesdal.

Ole Helle sier han er optimist, og tror norsk landbruk vil overleve uavhengig av hvem som til enhver tid er landbruksminister.

- Kan bli for effektive

Leder av Vest-Agder Bondelag mener landbruket ikke kan effektiviseres stort mer uten at det går på bekostning av miljø og dyrevelferd.

— Norsk landbruk har hvert år oppnådd en effektivisering på seks prosent. Det er mer enn alle andre. Effektiviseringen kan imidlertid ikke fortsette i samme tempo uten å drive rovdrift på jorda, forårsake større klimautslipp og tvinge bøndene til enda lengre arbeidsøkter, sier Birte Usland.

Sammen med mannen har bondelagslederen selv gjort store investeringer for å få økonomi i melkeproduksjonen på gården i Marnardal. De har økt den årlige melkeproduksjonen fra 67.000 til 300.000 liter årlig.

— Dersom effektiviseringen i landbruket fortsetter med samme fart må dyrene bli stående på bås hele året, alt fôr kjøpes og gjødsla solgt. Det vil bety slutten for levende bygder. Norge bør ha råd til å produsere sunn og kortreist mat, fremfor å heie fram et stadig mer industrielt landbruk, sier hun.

Samler 300 bønder

Fredag og lørdag samles 300 bønder fra Aust- og Vest-Agder på Quality Hotell i Sørlandsparken for å få faglig og påfyll.

— Sørlandssamlinga som altså er et bransjetreff for husdyr- og grøntprodusenter, arrangeres for 36. gang. Foruten foredrag og debatter er arrangementet viktig sosialt. Bondeyrket kan være ganske ensomt, og da er det flott å ha en slik arena og treffe yrkesbrødre og -søstre på, sier organisasjonssjef Finn Aasheim ved Bondelagets Agder-kontor.

Fredag ettermiddag møtes Høyres Ingunn Foss, Geir Pollestad (Sp), Odd Omland (Ap), Jon-Olav Strand (KrF) og Kristin Ianssen (Bondelaget) til debatt om hvordan en skal nå målet om økt landbruksproduksjon i Norge.

Sørlandssamlinga arrangeres av Bondelagets Agder-kontor, Tine, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura, Felleskjøpet, Norsvin og Geno.