— Man er villig til å gamble på at det kan skje et nytt drap. Det er urovekkende, sier Michaelsen, som representerer Vest-Agder på Stortinget.

Lørdag skrev Fædrelandsvennen om 45-åringensom er dømt til tvungent psykisk helsevern for drap og likskjending.

På Sørlandet sykehus Arendal har han PC og internett. Flere ganger har han bestilt og fått tilsendt våpen og cannabis. Legene mener cannabis kan gi mannen nye psykoser og gjøre ham farlig for andre.

Tester ut regime

Leder for psykiatrisk sykehusavdeling ved Sørlandet sykehus, Vegard Øksendal Haaland, mener de må teste ut om pasientene takler et fritt regime.

- Hadde det vært så strengt at det ikke var mulig å bestille våpen, hadde vi ikke visst om noen kom til å gjøre det, uttalte Haaland lørdag.

Dette reagerer Michaelsen på.

Her på psykiatrisk avdeling i Arendal sitter 45-åringen fra Evje. Han er dømt for en av de mest omtalte drapssakene i Agder. Foto: Sondre Steen Holvik

— Jeg forstår at psykologene ønsker å gi ham de beste muligheter til rehabilitering. Men samfunnet kan ikke gi folk slike muligheter som i dette tilfellet. Hva om det skjer et nytt drap, og så sier man «vi trodde han var helt frisk». Det holder ikke mål, sier politikeren.Hun leder nå en kompetansegruppe mot vold og overgrep på Stortinget, som vil løfte fram offeret i debatten om hvilke rammer kriminelle skal ha rundt seg.

- Fikk konsekvenser

— I avveiningen mellom behandling og samfunnsvern, vil samfunnsvern alltid veie tyngst. Det er ikke vår opplevelse at vi tar uforholdsmessig risiko i de vurderingene vi gjør i et behandlingsforløp, svarer sykehuset og Haaland nå.

Han forstår likevel at Michaelsen reagerer.

— Ja, fordi det er alvorlig at dette skjer også for oss. Når slike ting skjer, får det umiddelbare konsekvenser for regimet rundt personene.

Ifølge en dom fra Agder lagmannsrett mistet 45-åringen sine kortvarige permisjoner som følge av siste våpenbestilling, vinteren 2014. Hvilket regime mannen har nå, vil ikke Haaland kommentere.

— Behandlingen tar sikte på at pasientene skal bli så friske at de kan bo utenfor institusjon. På veien dit er vi avhengig av en gradvis oppmykning av sikkerhetstiltakene rundt en person, som større mulighet til å bevege seg fritt og få permisjoner, sier han.

— Dette er litt tabu, men vi må innse at det finnes mennesker som er så alvorlig syke at de ikke kan rehabiliteres tilbake til samfunnet, sier Åse Michaelsen.

Vil ha samme regler

Innsatte i fengsler med høyt og lavere sikkerhetsnivå har i utgangspunktet ikke tilgang til internett. Michaelsen mener samme regler bør gjelde for de som er dømt til tvungent psykisk helsevern i institusjon.

- Gagner det en behandlingsprosess at man kan gå inn å bestille våpen på nettet og få dem tilsendt til institusjonen? spør hun.

Vegard Øksendal Haaland viser til at alle som er innlagt i psykisk helsevern har rett til kommunikasjon med omverdenen, herunder bruk av internett og mobiltelefon. Kun etter spesielle kriterier og vedtak kan denne retten begrenses.

Han sier sykehuset kan stenge internett dersom sterke behandlingsmessige hensyn tilsier det. Et slikt vedtak må begrunnes i en individuell vurdering.

- Rehabilitering er ikke å gamble

Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) fra Vest-Agder er medlem av justiskomiteen. Hun mener Åse Michaelsen utelukker at god rehabilitering er god omsorg for kriminalitetsofre, og at hun skaper et inntrykk av at dette ikke kan forenes.

— Rehabilitering er ikke å gamble, det er å hindre gjentagelser og vi har den laveste tilbakefallsraten i Europa og kanskje verden. Det som nå er skremmende er at kriminalomsorgen er kuttet med 30 millioner kroner. To fanger settes i samme celle og innsatte tvangsutsendes til Nederland. Det er den største trusselen mot folks trygghet, sier Henriksen.