KRISTIANSAND: — Resultatet er et speilbilde av at næringslivet i landsdelen går godt. Og faktisk ser vi ingen truende skygger, sier Jan M. Wesenberg, som er Kreditkassens øverste mann på Sørlandet.Etter at 1999-regnskapet nå er klart, kan han sende rekordmessige 186,3 millioner kroner til hovedkontoret i Oslo med vennlig hilsen fra Distriktsbank Sørlandet. Der går bidraget inn i konsernets overskudd på nesten 2,5 milliarder kroner etter (små) tap og skatter. Eierne benytter anledningen til å forsyne seg med 1,65 milliarder kroner i utbytte, hvorav staten med sine kontrollerende 35 prosent får mer enn noen andre.- Hos oss er det åttende året på rad med minimale tapsavskrivninger, forteller Wesenberg.Fra sitt bank-utsiktstårn har han bedre oversyn over Agders næringsliv og generelle privatøkonomi enn de fleste andre.- Stadig flere store bedrifter her nede kjøpes opp fra Oslo eller fra utlandet. Jeg må si det bekymrer oss litt. På den annen side ser vi jo at det dukker opp unge, driftige mennesker som får ting til, og det høyst gledelig. Når det gjelder økonomien hos folk flest, bekrefter også Inkassosentralen her på huset at det går godt, beretter Jan M. Wesenberg.Den daglige bankdriften er også i bra gjenge, i den forstand at stadig flere kunder bruker automatiserte tjenester fremfor å ta turen til distriktsbankens hovedkontor eller en av filialene.- I fjor løsnet bruken av nettbank for alvor, og vi venter at utviklingen skal fortsette. I 1992 hadde vi 23 kasser i Markensgate. Nå har vi fem! forteller banksjef Terje With Andersen.En kikk ned i ekspedisjonslokalet bekrefter utviklingen. Rundt lunsjtider er det nesten ikke folk foran skrankene. På tilsvarende tidspunkt for to-tre år siden ville det ha vært kø.- Effekten på bemanningen er at trenden fra de siste årene vil fortsette - at vi har en jevn strøm av ansatte som slutter fordi de pensjoneres, flytter eller benytter seg av en virkemiddelpakke. Utviklingen er nødvendig for at vi skal klare å senke driftskostnadene, kommenterer markedssjef Tor Warp.