KRISTIANSAND: — Svært mange av presteboligene er rett og slett elendige. De er gamle og i dårlig forfatning. Kristiansand kommune har ingenting å skryte av i forhold til disse boligene, sier Nilsen.Arve Nilsen er sokneprest på Tveit og har vært ombudsmann for presteboligene i området i ett år. I løpet av sin prestegjerning har han besøkt mange presteboliger i forskjellige deler av landet. Kristiansand kommune kommer dårlig ut sammenliknet med andre kommuner.Dårligst i landet

— Boligene er generelt dårligere enn boligene jeg har sett andre steder. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle boligene i Kristiansand, men det er min oppfatning at mange kommuner prioriterer presteboliger mye høyere enn Kristiansand.- Det som gjør saken spesiell er at prester har boplikt. Vi er simpelthen nødt til å bo i de boligene kommunen tilbyr oss. Kristiansand kommune er ikke interessert i å ha ansvaret for presteboligene. Det viser de ved å ikke vedlikeholde dem på forsvarlig vis. Jeg vet at det ikke er flust av penger i den kommunale sektor til vedlikehold av boliger. Jeg vet også at tilskuddene kommunen får av staten til vedlikehold av presteboliger ikke er store nok. Men kirkeloven pålegger kommunen å holde sine prester med bolig som er i forsvarlig stand, sier Nilsen.Dårligst i Kristiansand

Presteboligene på Tveit og i Vågsbygd er blant de verste i klassen. Kristiansand kommune har ikke ansvaret for boligen på Tveit, den er statens ansvar. Staten har allerede brukt en million kroner til utbedring av presteboligen på Tveit. Nilsen mener det er mye enklere å få til en dialog med staten enn Kristiansand kommune.Arve Nilsen er nevø til Nils Ingvar Nilsen, soknepresten i Vågsbygd. Han presiserer at det er i egenskap av å være ombudsmann han fremhever sokneprestboligen i Vågsbygd som eksempel.Nils Ingvar Nilsen har bodd i dette huset siden 1992.- Før den tid var boligen ikke brukt som prestebolig og var dårlig vedlikeholdt. Huset skulle renoveres før vi flyttet inn, men på grunn av pengemangel ble arbeidet ikke ferdigstilt. Vi ble lovet av kommunen at arbeidet skulle ferdigstilles innen to-tre år. I stua og i gangen ligger det fremdeles tepper som skulle vært skiftet ut i 1992. Boligen er dårlig isolert og derfor kald om vinteren. Det fører igjen til store fyringsutgifter for oss. I tillegg er veien opp til huset i svært dårlig stand, sier Nils Ingvar Nilsen, sokneprest i Vågsbygd.Til tross for at huset ble bygget i 1950 og til tross for store mangler, ble huset etter reparasjonen i 1992 klassifisert som yngre enn ti år. Klassifiseringen har følger for hvor mye penger den enkelte bolig får til vedlikehold.Kirkesjefen lite nådig

Kirkesjef i Kristiansand, Knut Harald Sæth er i likhet med Arve Nilsen ikke nådig mot Kristiansand kommune og presteboligene de stiller til disposisjon.- Fin prestebolig er mange steder en gulrot for å få nye prester til bygda. Prester trenger ikke noen lokkemidler for å komme til Kristiansand, de kommer hit fordi de har lyst. Gjerne det er grunnen til kommunens slappe holdning i forhold til boligene, undrer kirkesjef Sæth.Presteforeningens krav til boliger er at de skal tilfredsstille rimelige krav til størrelse og bostandard. Det er ikke tatt hensyn til den enkelte prests familiestørrelse, kravene skal tilfredsstille en gjennomsnittsfamilie. Det er imidlertid et ønske fra foreningens at prestene får bolig med rundt 140 kvadratmeter boareal og stue stor nok til å kunne brukes til representasjon.- Prester stiller lavere krav til bolig enn folk flest. De krever absolutt ikke noe slott, men en bolig med vanlig norsk standard, sier Sæth som selv ikke bor i prestebolig.