VENNESLA: Gårsdagen brukte de to til å avvikle seg selv. Indremisjonsselskapet gjorde det med 88 prosent flertall. I Santalmisjonen var andelen 80 prosent. I dag møtes partene til offisiell handling. Pakten innsgås under den konstituerende generalforsamlingen i Vennesla.Indremisjonsselskapets avvikling av seg selv var i ferd med å låse seg fast da Martin Omdal ba om ordet. Organisasjonens store predikant tente ny glød.Inntil Omdal grep ordet, gikk mye på skjeve for indremisjonsvennenes aller siste storsamling alene.Datasammenbrudd forsinket den ekstraordinære generalforsamlingen med halvannen time. Da de 372 stemmeberettigede endelig kom i gang, gikk mye taletid til argumenter for og imot kontrollkomiteens omstridte gjerninger, omtalt i Fædrelandsvennen lørdag.Åpen scene

Flere ukers strid i kulissene kom ut på åpen scene i Filadelfias utleide lokale.Så meldte Martin Omdal seg. Som navnebror Luther leste paven teksten i 1517, gjorde Omdal det for sine i går. Bedehuskjendisen i mer enn en mannsalder skapte igjen begeistring fra en talerstol:— Hvis det tjener Guds rike at Indremisjonsselskapet avgår ved døden, så vil jeg være med på begravelsen. For vi vet at livet slutter ikke ved døden. Det fortsetter med oppstandelsen. Den arrangeres tirsdag. Den skal vi være med på, dere!Venneslas store predikant mente debatten så langt var altfor preget av nøkternhet og formaliteter:- Hvor er troens visjon? utfordret Omdal, til voldsom applaus.Tidligere på denne lange kvelden handlet mye om kontrollkomiteens rapport, om komiteens mandat, om formann og generalsekretær som ble beskyldt for sensur ved ikke å oversende rapporten til generalforsamlingen, om regnskap som ikke var oversendt og påstand om handlinger som strider mot organisasjonens interesser.Kritikk

Lederen av kontrollkomiteen, Øystein Løining, gjentok kritikk fra de siste dagers mediedebatt:-Vårt mandat er definert av generalforsamlingen. Da får samme adressat avgjøre om vi har gått utover vårt mandat. Ingen kan uansett sensurere et mellomliggende brev. Dette er meget alvorlig, og ville aldri ha blitt tolerert i næringslivet. Vi må ha høyere standard i vårt kristne arbeid. Ledelsens håndtering av denne saken er oppsiktsvekkende og i strid med organisasjonens interesser, sa Løining, som har en samlet komité med seg i påstanden om en skjev økonomisk balanse mellom de to organisasjonene.Så grep formannen i hovedstyret, Eivind Osnes, ordet:- Jeg er forbauset over debattens vending.Da hadde striden for lengst flyttet fram fra bakrommet.Vitaminsprøyte

Og da syntes Sigbjørn Horverak fra Bygland nok var nok:- Nå har dette rotet pågått lenge nok. Nå får vi konsentrere oss om framtid og det positive. Vi må finne hverandre og samarbeide. Vi trenger en vitaminsprøyte. Nettopp det er hva en fusjon er.Deretter besteg Martin Omdal podium og talerstol.Og det meste av resten av kvelden ble den avskjedsstunden for en tradisjonsrik lekmannsbevegelse de aller fleste håpet den ville bli.Einar Grønstad sa at dette er begynnelsen til å samle bibeltro kristne i Norge. Andreas Eidsaa ba folket se visjonene. Kaare Fuglestad synes det er stort at indremisjon går sammen med ytremisjon. Bjørn Egil Pedersen sa at nå handler det om fremtiden:- Stem ja!Marianne Eidernes ba forsamlingen tenke på barn og unge og avstemning for.Et par ulike begrunnelser mot fusjon kom sent på kvelden.- Som Jesus drev indremisjon i Israel, bør vi fortsette med det samme i Norge. Vi må ikke gape for høyt. Da blir det rot, sa Arne Anmarkrud.Jon Syver Nordbye viste til Santalmisjonens åpenhet for kvinnelige prester og regionledere i Normisjon, og advarte derved mot organisatorisk samliv.Men neifolket var for sporadisk representert i det sommerhete lokalet. Blant totalt 372, vitnet stemmetallene bare om 40 av dem. Én stemte blankt. 331 sa ja, tre timer og 20 minutter på overtid.