— Er du trøtt, spør avdelingsleder Christer Risbakken idet båten går fra Storeneset med tre menn og atten unger ombord. Ungene i Skårungen naturbarnehage gjesper.- Dere kan jo legge dere under gapahuken når vi kommer fram, sier Christer.- Da skal jeg banke deg, lyder det forhåpningsfulle svaret.- Å. Jamen da får jeg jo vondt, sier Christer betuttet.Livet i Skårungen naturbarnehage er ikke noe for pyser eller Playstation-skadde sofagriser.- I fjor vinter var vi inne i saltebua kanskje to ganger på grunn av været, sier assistent Andre Sandberg. Han er veteranen blant de tre mennene som passer barn i storm, sludd og solskinn. Fagarbeider Truls Ramselien og avdelingsleder Christer begynte i jobben i fjor høst.- Det finnes nok ikke noen innebarnehager i Norge med bare menn, men jeg har hørt om en annen utebarnehage som har det, sier Andre.Han kan forsikre at det er merkbart forskjellig å jobbe sammen med bare menn i forhold til et sted hvor kvinnene rår slik de gjør i de fleste barnehager.- Menn er som regel veldig enkle, bekrefter Christer.- Vi sier mer fra, sier Andre.Truls mener den gode tonen dem i mellom smitter over på ungene.Vi står ved gapahuken som er det eneste lyet i tillegg til trehytta på den andre sida av jordet. Der leser gutta gjerne høyt for barna,hvis ungene selv ikke holder det gående med for eksempel «mor, far og barn»-lek. I det tredje hjørnet av jordet gjaller heftige hammerslag fra snekrestubben.Utgangspunktet for all løpende aktivitet er likevel ved gapahuken. Her er det ildsted, kaninbur og matkasse, og her tripper også hønene rundt.Frida (3) kommer stabbende og vil ha skive med rekesalat. Hun er allerede kjernesunt skitten i fjeset, bare et kvarter etter at ungene slapp løs ute på jordet. Her holder usynlige gjerder flokken unna hav og hei som er ute av syne for de voksne.- Og det virker faktisk. De går ikke i nærheten av det usynlige gjerdet engang, sier Truls fornøyd.Naturbarnehagens regler er befriende få, men til gjengjeld absolutte. Her er det ingen form for organisert og tidsbundet aktivitet, bare improvisert «frilek» etter innfallsmetoden.- De spiser når de er sultne. Det eneste faste tidspunktet er klokka to. Da er det frukt-tid, sier Christer.- Vi har funnet en sopp, roper Anette. Andre må finne soppboka og bli med over jordet for å finne ut hva slags sopp det er.På jordet holder Truls og seks unger på med fotball etter prinsippet tre keepere og en straffeskytter. Fotballregler er ikke noe for treåringer.- I fjor var her flere større barn, sier Andre. Alderen er fra tre til fem, og han er spent på hvordan de minste vil trives når vinteren kommer. Mens Andre fyrer opp bål ved gapahuken tar Truls over som soppekspert. Anette og Amalie legger gress på soppen så den ikke skal fryse.- Hvordan tror dere soppen har det her om natta?- Fælt. Den liker ikke hvis det kommer tyver, sier Amalie. Truls lærer de to soppfrøknene at det grønne under soppen heter mose.Nå har Christer og Andre fått fyr på bålet, og noen av ungene jubler over nyheten om pølsegrilling.Markus (5) sitter for seg selv og koser med høna Harriet på fanget. Pølse er greit, men ikke hønsefrikasse!