— Jeg tror angsten vil følge meg resten av livet, sier 28-åringen.
Vi kaller henne «Ine». Av hensyn til barna vil hun ikke stå fram med ansikt og sitt rette navn.
At tre unge menn fra Søgne nylig havnet på sykehus etter bruk av syntetisk narkotika, overrasker ikke. «Ine» vet så altfor godt hvor uforutsigbart stoffet er.
Nå vil hun fortelle sin historie som en advarsel. Det er to år siden siste gang hun ruset seg.
— Jeg trodde lenge at jeg bare kunne slutte, så var alt greit, forteller hun.
Å få den syntetiske narkotikaen ut av kroppen var hardt, men gikk tross alt over etter et par uker. Senskadene, som sitter i både kropp og sinn, piner henne.
— Den sosiale angsten er verst, og gjør at jeg isolerer meg. Bare å gå inn på en buss kan føles uoverkommelig, forteller hun.
Prøver å passe inn
De siste årene har «Ine» jobbet hardt for å skape et stabilt liv. Men overgangen fra misbruker til arbeidende småbarnsmor har vært og er tøff.
— Jeg er en god mor, men en del av det som følger med er vanskelig å forholde seg til. Går jeg på mammagruppe eller foreldretreff på skolen, føler jeg at alle ser ned på meg. At noen vet og har fortalt andre hvordan jeg har levd.Hun måtte bryte med sitt gamle, destruktive miljø. Nå prøver hun hardt å bygge nye nettverk, å passe inn.
— Det er de små tingene, som hva snakker man med en nykter person om?
Angsten sitter ikke bare i hodet, men også i kroppen. Leddene stivner, ryggen brenner, hodepinen presser på. Hun har gått til psykolog, på angstmestringskurs, tatt beroligende piller og fått fysioterapi.
— Men det går ikke over, sier hun.
Parallelt har hun strevd med å lappe sammen økonomien.
— Jeg lå etter med alt. Andre hadde hus, bil, utdannelse, jobb, penger. Vi hadde ingenting, bortsett fra en stor inkassogjeld, og kom syklende til alt, forteller hun.
Mor var misbruker
«Ine» vokste opp med en mor som var misbruker.
— Da jeg gikk i andre klasse fant jeg henne i senga med en sprøyte i armen. Hun hadde tatt en overdose, forteller 28-åringen.
Moren overlevde, datteren ble tatt hånd om av barnevernet. 13 år gammel kom hun til Søgne. På vei dit, på en institusjon i Kristiansand, prøvde hun hasj for første gang. Som femtenåring røykte hun hasj daglig.
Hun glemmer aldri første gang hun tok syntetisk narkotika.— Det var helt forferdelig!
Da var hun et par og tjue år, og hadde fått barn. Hun hadde nesten kuttet ut hasjen, men falt for fristelsen til å prøve ut det nye stoffet. Det var billig, og vistes ikke på urinprøve.
— Det var viktig for meg, siden jeg gikk på skole, og ble testet.
Allerede etter det andre trekket merket hun hvor sterkt det var, og stoppet.
— Jeg fikk en grusom paranoia. Trakk for alle gardinene, gjemte meg under dyna og håpet at ingen noen gang ville banke på døra mi igjen.
- Ble veldig kynisk
Det hindret henne ikke i å prøve igjen. Etter hvert fant hun ut at hun like godt kunne bestille stoffet sjøl.
Det hender jeg tenkte «kommer jeg til å stryke med nå»?
"Ine" (28), småbarnsmor og tidligere narkoman
— Jeg har brukt, kjøpt, blandet og solgt. Jeg bestilte ikke til min egen adresse. Noen ganger fikk jeg andre til å prøve det ut for meg. Man blir veldig kynisk, erkjenner hun.
— Var du aldri redd?
— Jo. For man vet aldri helt hva man får. Plutselig har de endret en formel, og da hjelper det ikke hvor mye du har blandet før. Det hender jeg tenkte «kommer jeg til å stryke med nå»?
Innimellom ble hun fjern og paranoid av bruken, men fortsatte likevel.
— Det ble en besettelse at det ikke vistes på urinprøver. Men jeg lurte jo bare meg sjøl, fastslår hun.
Hjelper andre
«Ine» ser ting klarere nå som hun er nykter. Hun har en jobb hun trives med. Mann og barn. Hus og bil. Dessuten er hun blitt støttekontakt for ei 16 år gammel jente.— Hun tester ut, og har kontakt med noen fra mitt gamle miljø. Hun vet ikke at jeg har brukt sjøl, men jeg prøver å hjelpe henne så godt jeg kan. Det føles godt å gi noe tilbake etter alt jeg har vært med på, sier 28-åringen.
Hennes håp med å fortelle er at andre unge tar skrekken og stopper i tide.
— De som selger dette, er dønn kyniske. Penger er det eneste som betyr noe for dem.
«Ine» pauser.
— Jeg vet det. Jeg var sånn sjøl.
- Som å skru på angstbryteren
Kommuneoverlege Dagfinn Haarr kjenner til flere som har hatt forferdelige angstreaksjoner etter bruk av syntetisk narkotika.
— Vi vet ganske mye om skadevirkningene etter hvert, sier Dagfinn Harr, kommuneoverlege i Kristiansand og Birkenes, og kjent for sitt mangeårige engasjement for ruspasienter.
— Virkningen er voldsom, og det er veldig uberegnelig hvor store mengder man får i seg. Noen av mine pasienter som tok syntetisk cannabis ved et uhell, ble mye dårligere psykisk enn ved bruk av vanlig cannabis, forteller Haarr.
Er man uheldig, er det så nær man kommer helvete på jord.
Dagfinn Haarr, kommuneoverlege
Han er glad for den begrensede utbredelsen ulike former for syntetisk narkotika har, til tross for at det både er billig og lett tilgjengelig.
— Jeg tror det skyldes at folk skygger unna etter å ha hørt om andres dårlige erfaringer, sier Haarr.
— Det er som å skru på en angstbryter i hjernen. Jeg kjenner til flere som har fått forferdelige angstreaksjoner. Er man uheldig, er det så nær man kommer helvete på jord. Det er også interessant at det advares mot stoffet på sosiale medier hvor man ellers diskuterer godene ved bruk av narkotiske stoffer, påpeker Haarr.
Han mener dagens legaliseringsdebatt føres på feil premisser:
— De legger gårsdagens «flower power»-stoff til grunn. Den cannabisen som omsettes i dag, er mye sterkere og inneholder mye mindre av den motgiften som den gammeldagse hasjen hadde, fremholder Dagfinn Haarr.
Aktive og ressurssterke ungdommer ruser seg på LSD
Til sykehus etter bruk av syntetisk narkotika