KRISTIANSAND: I fjor ble automatiske brannalarmer utløst 1224 ganger i Kristiansand, viser tall fra 110-sentralen i Arendal som Fædrelandsvennen har fått tilgang til.

– Dusjing er blant de vanligste årsakene til falske alarmer. Matlaging er også en gjenganger, og det er farligere. Mat blir stående på plata og det utvikles røyk som kan føre til brann, sier brannsjef i Kristiansandsregionen brann og redning, Per Stølan.

”Rød melder”

De automatiske alarmene – på fagspråket kalt ”rød melder” – kan være røykalarmer eller de velkjente røde alarmboksene i offentlige bygninger og næringsbygg.

Hver gang alarmen hyler må brannmester og et vaktlag på fire personer forte seg i brannbilene og kjøre utrykning til stedet hvor alarmen er utløst. Til tross for at mange alarmer er teknisk feil eller aldri kunne utviklet seg til brann, så er eksemplene på det motsatte flere.

– Det har hendt at vi har båret ut personer fra leiligheter hvor det har vært en hårsbredd fra å bli en skikkelig brann, sier Stølan.

– Jeg kan ikke med hjertet på hånda si at det ikke er blitt færre falske alarmer. Vi kjører jo ut jevnt og trøtt og jeg kan ikke huske det vaktdøgnet hvor vi ikke kjørte ut, sier brannmester i Kristiansand, Tor Sørensen.

Bagatellene ofte årsak

AMFI-senteret i Vågsbygd er et av stedene hvor brannvesenets folk har rukket å bli godt kjent. Siden byggearbeidene startet på senteret har alarmen gått både titt og ofte.

– For vår del har byggearbeidene vært årsaken. Kommunikasjon har gjort at alarmene ikke har vært utkoblet under arbeid som skaper mye støv og da har alarmene blitt utløst, forteller driftsleder ved senteret, Jan Ivar Vevle.

Hvor mange ganger brannvesenet har rykket til senteret det siste året har han ikke noe tall på, men påpeker at rutinene er skjerpet inn etter alle de falske alarmene.

Også Studentsamskipnaden i Agder hadde problemer med gjentatte falske alarmer, men forbedret ventilasjon gjorde at antallet falske alarmer gikk drastisk ned.

Ingen ringte brannvesenet

Ett av eksemplene på at de ”røde melderne” ikke alltid er falske, fikk brannvesenet et bevis på da det tikket inn en alarm fra Setesdalsveien 53A klokken 03.16 natt til 23. juni i fjor.

Ingen ringte 110 for å melde om brann i det kommunale leilighetsbygget, og først like før brannvesenets to utrykningsbiler kom til stedet, ble det klart at det var snakk om alt annet enn en falsk alarm.

– Da jeg kom opp så jeg mye røyk, og det var full fyr i bygningen, forteller brannmester Sørensen, som var på jobb den aktuelle natta.

I over to timer kjempet mannskapene mot flammene før brannvesenet fikk kontroll. En stund var det usikkert om alle var evakuert, og det viste seg senere at alle kom seg velberget ut.

– Det er viktig at man har et slikt system som fanger opp hendelsene, sier brannsjef Stølan, som legger til at brannvesenets utrykning mange ganger fører til at det som kunne blitt en storbrann avverges.