ARENDAL: Erga har hele tiden forklart at han ikke så Ivarsen, bare «noe svart” idet politimannen blir påkjørt.
Tingretten er av en helt annen oppfatning, og mener at «på bakgrunn av…Ivarsens uniformering med reflekser, den gode veibelysningen på stedet samt video fra Kriopos’ rekonstruksjon under like forhold, finner retten at det var godt synlig for tiltalte – kort tid etter at det var frisiktlinjke inne i tunnelen – at Børge Ivarsen stod ved patruljebilens bakdør».
I sine vurderinger ellers sier retten:
«Tiltalte har ved den kjøreatferd som er funnet bevist og beskrevet ovenfor utvist en uforsvarlig, hensynsløs og kvalifisert klanderverdig kjøreatferd.
Han har handlet grovt i strid med normen for forsvarlig opptreden i trafikken. Retten finner videre at uaktsomheten er bevisst ved at han tok en risiko for at kjøringen kunne medføre dødsulykke, og at det foreligger ”særdeles skjerpende omstendigheter”, jf. straffeloven § 239 annet straffalternativ.
Det vises særlig til at han prøvde å kjøre fra politiet over en strekning på omkring 12 kilometer før dødsulykken skjedde, at han under politijakten passerte en trailer på ett kjørefelts bredde samt at han tok det valg å passere politisperringen ved å legge seg over i motgående kjørefelt og holde høy hastighet, til tross for at han hadde tilstrekkelig tid til å vurdere situasjonen og stoppe opp eller senke farten nok til at menneskeliv ikke ble satt i fare.
Hasardiøs kjøring
Risikoen ble realisert, ved at tiltaltes hasardiøse kjøring forvoldte politiførstebetjent Børge Ivarsens død.
Retten finner det ikke tvilsomt at tiltaltes uaktsomhet omfatter dødsfølgen, med andre ord at tiltalte burde ha innsett at hans kjøreatferd kunne medføre en dødsulykke.
Forsvarer har påstått frifinnelse for overtredelse av straffeloven § 239. Han har i korthet anført at politiførstebetjent Ivarsen kom inn i trafikkbildet på en så ekstraordinær og upåregnelig måte at tiltalte ikke kan bebreides for dødsfølgen. Retten slutter seg ikke til denne betraktning.
Forsvarer har særlig vist til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-2000-1785, som gjaldt en bilfører som ikke hadde vært tilstrekkelig oppmerksom på en syklist som kom fra høyre, og som han hadde vikeplikt for.
Høyesterett uttaler her at det ved uaktsomhetsvurderingen må kunne legges vekt på forulykkedes egen opptreden. Etter å ha uttalt at dette også må gjelde der tiltalte har overtrådt vikepliktsbestemmelsene, uttales at ”Situasjonen kan således være at den trafikk som utløste vikeplikten, kommer inn i trafikkbildet på en så ekstraordinær og upåregnelig måte at tiltalte ikke kan bebreides for ikke å ha overholdt vikeplikten”.
Utløste politijakt
I foreliggende sak er den konkrete situasjonen etter rettens syn en helt annen. Tiltalte utløste en politijakt, kjørte i svært høy hastighet og kom etter få minutters kjøring til patruljebilen med blålys, som sperret hans kjørefelt.
Det er etter bevisførselen ikke tvil om at tiltalte i god tid før han nærmet seg patruljebilen fikk oversikt over trafikkbildet, og dermed var klar over at veibanen besto av tre kjørefiler med politibilen i midten, at det sto en bil som sperret påkjøringsfilen til høyre for patruljebilen og at det i venstre – det vil si møtende – kjørefelt befant seg et kjøretøy et lite stykke bak politibilen.
Videre er det som nevnt over ikke tvilsomt at tiltalte i god tid observerte Ivarsen ved patruljebilen, det vil si ved det midterste av de tre kjørefeltene, og at han til tross for dette fortsatte i høy hastighet og frem til Grimstadportens utløp i retning mot patruljebilen hvor Ivarsen befant seg.
Klanderverdig
Tiltalte har ved den kjøreatferd som er funnet bevist og beskrevet ovenfor utvist en uforsvarlig, hensynsløs og kvalifisert klanderverdig kjøreatferd. Han har handlet grovt i strid med normen for forsvarlig opptreden i trafikken.
Retten finner videre at uaktsomheten er bevisst ved at han tok en risiko for at kjøringen kunne medføre dødsulykke, og at det foreligger ”særdeles skjerpende omstendigheter”, jf. straffeloven § 239 annet straffalternativ.
Det vises særlig til at han prøvde å kjøre fra politiet over en strekning på omkring 12 kilometer før dødsulykken skjedde, at han under politijakten passerte en trailer på ett kjørefelts bredde samt at han tok det valg å passere politisperringen ved å legge seg over i motgående kjørefelt og holde høy hastighet, til tross for at han hadde tilstrekkelig tid til å vurdere situasjonen og stoppe opp eller senke farten nok til at menneskeliv ikke ble satt i fare.
Risikoen ble realisert, ved at tiltaltes hasardiøse kjøring forvoldte politiførstebetjent Børge Ivarsens død. Retten finner det ikke tvilsomt at tiltaltes uaktsomhet omfatter dødsfølgen, med andre ord at tiltalte burde ha innsett at hans kjøreatferd kunne medføre en dødsulykke.
Forsvarer har påstått frifinnelse for overtredelse av straffeloven § 239. Han har i korthet anført at politiførstebetjent Ivarsen kom inn i trafikkbildet på en så ekstraordinær og upåregnelig måte at tiltalte ikke kan bebreides for dødsfølgen.
Retten slutter seg ikke til denne betraktning. Forsvarer har særlig vist til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-2000-1785, som gjaldt en bilfører som ikke hadde vært tilstrekkelig oppmerksom på en syklist som kom fra høyre, og som han hadde vikeplikt for. Høyesterett uttaler her at det ved uaktsomhetsvurderingen må kunne legges vekt på forulykkedes egen opptreden.
Etter å ha uttalt at dette også må gjelde der tiltalte har overtrådt vikepliktsbestemmelsene, uttales at ”Situasjonen kan således være at den trafikk som utløste vikeplikten, kommer inn i trafikkbildet på en så ekstraordinær og upåregnelig måte at tiltalte ikke kan bebreides for ikke å ha overholdt vikeplikten”.
Forsvarerens anførsler
I foreliggende sak er den konkrete situasjonen etter rettens syn en helt annen. Tiltalte utløste en politijakt, kjørte i svært høy hastighet og kom etter få minutters kjøring til patruljebilen med blålys, som sperret hans kjørefelt.
Det er etter bevisførselen ikke tvil om at tiltalte i god tid før han nærmet seg patruljebilen fikk oversikt over trafikkbildet, og dermed var klar over at veibanen besto av tre kjørefiler med politibilen i midten, at det sto en bil som sperret påkjøringsfilen til høyre for patruljebilen og at det i venstre – det vil si møtende – kjørefelt befant seg et kjøretøy et lite stykke bak politibilen.
Videre er det som nevnt over ikke tvilsomt at tiltalte i god tid observerte Ivarsen ved patruljebilen, det vil si ved det midterste av de tre kjørefeltene, og at han til tross for dette fortsatte i høy hastighet og frem til Grimstadportens utløp i retning mot patruljebilen hvor Ivarsen befant seg».
Retten har lagt vekt på at det ikke er andre formildende omstendigheter i saken enn tilståelsen.
Oppreisningserstatning
I tillegg til fengselsstraffen er Erga dømt til å betale 550.000 i oppreisningserstatning til Tone Ivarsen og hennes tre barn.
Politibetjenten som var sammen med Ivarsen på ulykkesstedet får 100.000 i erstatning, mens kvinnen som ble fraranet sin bil i Drammen får 20.000 i erstatning.
