AGDER: Den nyoppdagede bakterievarianten «Borrelia valaisiana» er den fjerde borrelia-bakterien som er påvist i flått i Norge.

Den nye bakterien ble funnet i 4,5 prosent av de infiserte prøvene som ble undersøkt av forskere ved Universitetet i Agder. Den store tilstedeværelsen overrasker forskerne, skriver avisen Nationen.

Uklart sykdomsbilde

— Dette er den første omfattende studien som har sett på hvilke typer vi har av borrelia i Norge. Dermed kan for så vidt valaisiana-typen ha vært her lenge uten at vi har visst om det. Men den var altså ny for oss, sier forsker Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder.

Det er så langt 17 identifiserte borreliavarianter i Europa, men ikke alle gir sykdom hos mennesker. Borrelia valaisiana er mest forsket på i de delene av Europa hvor den er mer utbredt, for eksempel i Slovenia. I Norge er kunnskapen om hvordan denne varianten slår ut på mennesker liten.

Gjemmer seg

— Borrelia valaisiana gir ikke et så klart sykdomsbilde som de tre variantene som er kjent i Norge fra før, sier Kjelland.

Det tre fra før kjente variantene er:

  • Borrelia afzelii, som assosieres med symptomer i hud.

  • Borrelia garinii gir nevroborreliose.

  • Borrelia burgdorferi sensu stricto gir utslag i ledd.

Ifølge forskerne er det vanskelig å stille en sikker borreliose-diagnose. Dette fordi bakterien «gjemmer seg» og ikke slår ut på tester. Den sikreste måten å påvise borreliose på i dag er antistofftester. Disse påviser bakterien indirekte.

Over hele Agder

Innsamlingen av flåttmaterialet, som ble brukt i forskningen, ble gjort fire steder på Agder i løpet av et år, i Farsund, i Mandal, i Søgne og på Tromøy i Arendal. Studien er den mest omfattende av sitt slag i Norge og forskerne håper at funnene skal bidra til å gi et klarere bilde av borreliabakterien og hvordan den påvirker mennesker.

— En viktig del av arbeidet har vært å etablere en metode som kan påvise bakterien direkte, ved å bruke genteknologiske metoder til å påvise DNA fra bakteriene. Sentralt i det videre arbeidet vil være å optimalisere denne metoden. Hovedproblemet er fremdeles at bakteriene gjemmer seg, så det er vanskelig å fange dem ved prøveuttak fra pasientene, sier Kjelland til Nationen.