KRISTIANSAND: Nå kreves ytterligere tiltak for å få «omvendt» byens borgere fra kiste— til urnebegravelser. Dagens praksis er ikke liv laga.

LES OGSÅ: Litt voldsomt å bli tilintetgjort

– For kommunen er det interessant å få opp kremasjonsprosenten. Kistebegravelser er arealkrevende, og fører til at kirkegården stadig må utvides, forklarer kirkesjef Knut Harald Sæth i Kristiansand.

Mens Drammen skal være på topp i landet med en kremasjonsprosent på 85, ligger Kristiansand nederst med 19. Bare én av fem velger urnegrav i Sørlandets hovedstad.

I andre mellomstore byer blir om lag halvparten kremert.

Ingen effekt

Torsdag skal byutviklingsstyret behandle en mulig utvidelse av Oddernes kirkegård. Kommuneadministrasjonen ønsker fortetting og flere urnebegravelser, fremfor å båndlegge nye grøntarealer.

– Du skal ha gode grunner for å bli begravd ved Oddernes kirke, og etter hvert blir det flere restriksjoner, spår teknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune.

Blant annet skal en åpen del av gravlunden øremerkes for urner.

Urnegraver er svært plassbesparende. De krever bare halvparten av plassen til en kistegrav. I tillegg kan opptil åtte urner plasseres i samme grav, mot to i en kistegrav.

Allerede fra 1. januar 2007 innførte kommunen det første nåløyet: Bare folk som sogner til Oddernes eller Lund, eller som allerede har en familiegrav, kan begraves på den populære kirkegården. Andre må velge kremasjon.

Unntatt er innbyggere fra Voie og Vågsbygd, som har adgang på Oddernes inntil de får sin egen kirkegård i Voie fra 2010/11. Men restriksjonene har ikke fått noen effekt på kremasjonsandelen i de snart to årene som har gått.

– Fremmedartet

Oddernes kirkegård har 250 begravelser i året, og per i dag er det kun 1200-1300 ledige graver. Om få år kan det være stufullt.

– Hvorfor er andelen så lav i Kristiansand?

– For det første har vi hatt rikelig med plass, det har ikke vært noe press. For det andre har det noe med den sørlandske tro og kultur, man ser på kremasjon som noe fremmedartet i forhold til oppstandelsen og måten folk ble gravlagt på tidligere. På Jesu tid gravla man folk i hulegraver – de ble ikke brent i hvert fall, svarer kirkesjef Sæth.

Han understreker at Kirken ikke skiller mellom kistebegravelse og kremasjon.

– Vi har lenge vært klare på at det ikke er noe mer kristelig å bli begravd enn kremert, påpeker Sæth.

Likevel ventes ikke noen endring over natten.

– Dette ligger nok i at vi er det svarte fastlandet, vi holder igjen på de gamle tradisjonene. Det vil først skje en forandring om 10-15 år, når vår foreldregenerasjon er borte, mener Finn Eigil Sødal, avdelingsleder for kirkegårder og krematoriet i Kristiansand kommune.

I motsetning til teknisk direktør mener han jordene ved Jegersberg gård bør holdes av for fremtidig utvidelse. En annen mulighet er Oddernes gartneri, men heller ikke denne tomten vil kommunen røre.

Kirkegårder i Kristiansand

Hvert år dør 600-650 personer i Kristiansand. Oddernes kirkegård har 250 begravelser i året, og per i dag er det 1200-1300 ledige graver.

Kommunen har i dag seks kirkegårder: Oddernes, Kristiansand (sentrum), Randesund, Flekkerøy, Tveit og Torridal.

Ny kirkegård skal stå ferdig i Voie i 2010/11 med 5000 graver på sikt – 3000 kistegraver og 2000 urnegraver.