KRISTIANSAND: En oversikt fra Kristiansand kommune viser at Shalam og Filadelfia har fått til sammen 26,1 millioner kommunale kroner de seks siste årene. Tildelingen har skjedd både gjennom direkte tilskudd fra politikerne og gjennom kommunens kjøp av omsorgsplasser.

— Vi har kjøpt plasser fra dem fordi det er et etablert tilbud. At de har en livssynsprofil er ikke uheldig. Det betyr at de har mye omsorg og det trengs ikke å fremstilles som noe negativt, sier helse- og sosialdirektør Lars Dahlen.

Plassene kommunen kjøper fra private, kommer som et tillegg til den rusbehandlingen det offentlige gir. Kjøpene skjer etter en individuell vurdering av hver enkelt bruker.

Se oversikten nederst i saken!

Kritiske

Lars Dahlen legger likevel til at kommunen må bli flinkere til å kunne stille med et tilbud til de som ikke ønsker behandling på en kristen institusjon.

I kommunerevisjons rapport om kommunens tilskuddsordninger, får nemlig Kristiansand kritikk for å kun kjøpe tjenester fra kristne institusjoner.

"Det er etter revisjonens skjønn betenkelig at rusmisbrukere, som er i svært sårbare situasjoner, i Kristiansand kommune kun kan velge mellom forskjellige kristne alternativer" står det i rapporten.

Lars Dahlen sier de vil bli tydeligere når de skal bestille slike tjenester.— Det er ikke alle som passer inn på et livssynsnøytralt sted, og det er heller ikke alle som passer inn på et sted som har en klar livssynsprofil. Vi må ha et tilbud som ivaretar folks behov og som ikke virker ekskluderende, sier Dahlen.

- Lite proffe

Men rapporten går enda lenger i sin kritikk. Kommunerevisjons inntrykk er nemlig at jo mindre religiøs institusjonen er, desto mer profesjonell er den.

— Hva synes du om en slik påstand?

— Det har jeg vanskelig for å kommentere, sier Lars Dahlen.

Leder av helse- og sosialstyret i Kristiansand, Tor Utsogn (Frp), er derimot sterkt kritisk til at kommunerevisjonen går innpå spørsmålet om hvor profesjonelle de kristne organisasjonene er.

— Hvis de vil hevde noe slikt, skulle rapporten også lagt fram tall på hvor mange som blir rusfrie på kristne institusjoner sammenlignet med tallene for livsynsnøytrale. Den mangler fullstendig faktagrunnlag, sier Utsogn.

Forsvarer tilskudd

Utsogn forsvarer også den omfattende bruken av kristne institusjoner og de direkte tilskuddene til disse.

— Vi har hatt brukerne i fokus når vi har bevilget penger, og vårt mål har vært å få de rusfrie. Når vi i så stor grad har brukt de kristne, er det fordi de har valgt dette som en nisje og fordi de er flinke. Når målet er rusfrihet kommer vi ikke utenom de kristne, sier Utsogn.

— Det kan vel likevel tenkes at noen ikke ønsker et kristent tilbud?

— Hvis man ikke vil ha et livssynsorientert opphold, kan man velge noe annet. Kommunerevisjonen ser helt bort fra de rusinstitusjonene som drives i kommunal regi, sier Utsogn.

Rapporten fra kommunerevisjonen skal opp til behandling torsdag denne uka.

Kritisk rapport behandles

Torsdag skal kontrollutvalget i Kristiansand behandle rapporten om kommunens tilskuddsordninger. Deretter går saken til bystyret.

Utvalgsmedlemmene Birte Simonsen og Vidar Kleppe er begge tilbakeholdne med å si hva de mener om rapporten fra kommunerevisjonen.

— Jeg har klart et forslag som jeg vil fremme, men går ikke ut med det nå. Jeg er jo opptatt av å få med et flertall av medlemmene på det, sier Vidar Kleppe.

Kjøp av omsorgsplasser innen rus 2007 - 2012:

Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter74 00012 333
Stiftelsen F-16671 000111 833
Filadelfia Kristiansand - Landeskogen/omsorgssenter7 642 0001 273 667
Grubeli rehabiliteringssenter6 306 0001 051 000
Stiftelsen Kontakten Vennesla307 00051 167
Loland behandlingssenter - ettervern - Blå kors212 00035 333
Borgestadklinikken - Blåkors187 00031 167
Lundevann omsorgssenter754 000125 667
Rusdal Bo- og utviklingssenter1 263 000210 500
Shalam Nærmiljørehabilitering og kontaktsenter6 527 0001 087 833
Stiftelsen Solliakollektivet75 00012 500
24 018 0004 003 000

Tabellen viser kjøp av plasser etter individuell vurdering av enkeltbrukeres behov og enkeltvedtak etter helse— og omsorgstjenesteloven.

Behovene vurderes og vedtak fattes i et tverrfaglig team innenfor kommunens sosialtjeneste.