"Jeg er etter dette blitt stående ved at det etter endt soning fortsatt vil være fare for at domfelte på nytt skal begå alvorlige forbrytelser, og at tidsbestemt fengselsstraff ikke kan anses tilstrekkelig til å verne samfunnet".
Dette skriver førstvoterende høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger i premissene for domstolens avgjørelse. Falkangers premisser har fått full tilslutning fra de fire andre dommerne i Høyesterett.
22-åringen ble i lagmannsretten dømt til ni års forvaring med en minstetid på seks år for forsøk på overlagt knivdrap på en mann i begynnelsen av 40-årene på Gaupemyr i Lillesand i mai i fjor. Han anket både over saksbehandlingen og straffeutmålingen.
Høyesterett har hoppet elegant over spørsmålet om det var manglende domsgrunner fra lagmannsretten og at dette kunne være saksbehandlingsfeil. Rikets øverste dommere har kun konsentrert seg om selve straffeutmålingen.
Søker muligheten for vold
Høyesterett har lagt avgjørende vekt på at 22-åringen er domfelt fem ganger for 14 forskjellige voldsepisoder. Han fikk sin første dom som 16-åring. Til sammen er han dømt til to år og fire måneders fengsel, derav åtte måneder er gjort betinget. Han har for dette sonet ett år og to måneder. Høyesterett har merket seg at volden han er dømt for gjennomgående er utført mot tilfeldige og uskyldige personer, og det han i hovedsak funnet sted uten forutgående provokasjoner. "Han synes bevisst å ha søkt muligheten til å utøve vold, og flere av de forhold han er dømt for, har klare preg av mishandlinger".
Høyesterett mener at samlet sett bærer hendelsene preg av gjentakelsesfare, og at 22-åringen ikke tar inn over seg det han har gjort, men endog har skrytt av dette på chattesider. Selv om dommerne mener at det er tegn til en mer positiv utvikling for den domfelte, er dette ikke tilstrekkelig for å unngå forvaring.
Samfunnsvernet
Førstevoterende skriver videre: " På denne bakgrunnen må det etter min mening kreves klarere holdepunkter enn det vi har for at en tidsbestemt fengselsstraff av den lengden det her er tale om, kan anses å gi tilstrekkelig samfunnsvern. Det er ikke til å komme forbi at han allerede har sonet flere fengselsstraffer, uten at det har avholdt ham fra på nytt å utøve vold. Som nevnt har voldsbruken ved flere anledninger dessuten skjedd i prøvetiden for tidligere dommer".
I Høyesterett ble det fra forsvareren advart mot å dømme en 22-åring til forvaring. Dette argumentet har Høyesterett sett bort fra fordi hensynet til samfunnsvernet må få foran domfeltes interesse i å få en tidsbegrenset reaksjon.