KRISTIANSAND: – Den gamle broa sperrer for vannet og har en oppdemmede effekt. Derfor stiger vannstanden litt raskere enn den ellers ville gjort ved flom, sier Inger Ann Fidjestøl, avdelingsleder for drift og vedlikehold i Samferdsel og Eiendom i Agder fylkeskommune.
Forrige uke skrev Fædrelandsvennen om flom i Songdalen og Søgne.
Vi skrev blant annet om hvordan Bergeveien, fylkesvei 3958, ble rammet av flom, om hvordan beboere måtte benytte traktor for å krysse en oversvømt veistrekning og om hvordan en større eiendom ble omgitt av en «innsjø» med flomvann.
Flere beboere i Bergeveien i Søgne mener at årsaken til at flom stadig rammer dem, er at brofundamenter knyttet til Stokkeland bru bidrar til at vannet i Søgneelva demmes opp og dermed skaper oversvømmelse av deres vei.
Gir beboere rett
Inger Ann Fidjestøl gir beboerne rett i teorien om at Stokkeland bru demmer opp vannet.
– Det er ingen tvil om at den gamle broa skaper en innsnevring som gjør at det oftere kan bli flom i Bergeveien, enn det som hadde vært tilfelle om broa hadde blitt revet og det hadde blitt bygget ei ny bro ovenfor den gamle, utdyper hun.
– Hvis det bygges ei ny bro, vil den gamle broa fjernes, noe som inkluderer brofundamentet midt i elva. Brokaret på Åros-sida må imidlertid bestå, fordi det støtter opp den gamle Årosveien, fortsetter hun.
– Marginal effekt
– Hvor stor effekt har den gamle broa på omfanget av oversvømmelsene i Bergeveien?
– Jeg tror det har en marginal effekt, fordi området uansett er flomutsatt.
– Men du gir beboerne rett i at broa har noe effekt på oversvømmelsene?
– Ja, og derfor er det lagt opp til at fundamentet midt i elva fjernes når det ei gang i framtida bygges ny bro over elva, sier Fidjestøl.
– I forbindelse med reguleringsplanen til ny bro ble det også sett på om fjellet som den gamle broa står på, kan fjernes. Det er ikke ønskelig at fjellet senkes, fordi det fungerer som en naturlig barriere når saltvannet i Høllefjorden presses opp elva ved stormflo, sier hun.
Fidjestøl poengterer at det ikke er ønskelig at saltvann presses ytterligere oppover Søgneelva, da saltet legger seg på bunnen av elva og skaper saltholdighet over tid.
– Det vil endre livet i elva og ødelegge for dem som bruker elva i forbindelse med jordbruksvanning, forklarer avdelingslederen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier følgende om effekten Stokkeland bru har på vannføringen i Søgneelva:
– Vi kan ikke svare på om det er broa eller den naturlige innsnevringen på stedet som stuer opp vannet. For å kunne si noe mer om dette, må fylkeskommunen bestille en følsomhetsanalyse, altså en modellering som ser spesifikt på dette, kommenterer Kari Svelle Reistad, seksjonssjef i skred- og vassdragsavdelingen til NVE.
Vil vurdere tiltak
Rolf Ove Lunden, seksjonsleder for drift av fylkesveg i Agder fylkeskommune, sier at fylkeskommunen vil vurdere å gjøre tiltak på Bergeveien.
Han karakteriserer forrige ukes oversvømmelse som en «ekstremsituasjon».
– Vi må se på om vi på lang sikt kan gjøre noen tiltak på veien. Det er kanskje mulig at vi kan heve veien litt, slik at vannet ikke går over den, sier Lunden, som påpeker at fylkeskommunen ikke har midler til å kunne gjøre større utbyggingstiltak i Bergeveien.
Når det gjelder prosjektet knyttet til ny bro ved Stokkeland og omlegging av veien til Langenes, er det et prosjekt som er ferdig regulert. Men prosjektet, som vil koste godt over 100 millioner kroner ifølge Inger Ann Fidjestøl, mangler finansiering.
Overvåker elvene
Sigurd Paulsen, beredskapssjef i Kristiansand kommune, opplyser at kommunen har et overvåkingssystem som overvåker elver.
– Vi har målere i flere elver og følger med på disse. Da kan vi se vannstanden på elvene til enhver tid, forteller han.
– Hva gjør kommunen i tilfeller der beboere blir innesperret på grunn av oversvømmelser av veiene?
– Vi har et ansvar for å varsle folk. Vi har også ansvar for bistå politiet med evakuering av folk som ikke kan være i boligene, hvis det er fare for liv og helse for dem som bor der i forbindelse med flom eller ras, forklarer Paulsen.
Han sier at det ikke var noen situasjon knyttet til flommen i Søgne og Songdalen hvor det forrige uke var snakk om evakuering.
– På grunn av klimaendringene vil vi stadig oftere oppleve flom. Vi må særlig forberede oss på mer flom i uregulerte vassdrag, det vil si vassdrag som ikke er regulerte av demninger i forbindelse med kraftproduksjon. Flommen i Topdalselva i 2017 er et godt eksempel på at ei elv ved ekstrem nedbør kan forårsake skadeflom, sier beredskapssjefen.
Flomfaste i huset sitt: «Pappa, nå må du selge, for nå har du strandlinje»
Flere titalls beboere innesperret av flom: – Vi er ganske fortvilte
Se flombilder fra Sørlandet tirsdag