— Jeg var på utredning for fedmekirurgi, men jeg kunne ikke operere meg uten å prøve å gå ned i vekt selv først, sier Arstad.
Tobarnsmoren fra Trondheim har vært stor. Veldig stor. For fire år siden stoppet ikke badevekten før den passerte 130 kilo. Nå er 62 kilo borte. Virkemiddel? Mindre mat, mer aktivitet, kraftig reduksjon på sukkerinntaket og et farvel til lettbrus. For godt. Å si farvel til lettbrusen, mener hun frigjorde henne fra migrene og ga mer energi og mindre søtsug.
Arstad hadde en vanskelig barndom preget av vold, alkohol og forsøk på overgrep. Det sendte henne inn i en vond spiral med trøstespising.
For fire år siden var hun så overvektig at hun var aktuell for å få store deler av magesekken operert bort. Men hun bestemte seg for å avslå.
— Jeg er utrolig glad for det i dag. Nå er jeg psykisk frisk og har tatt tak i årsakene som gjorde at jeg var overvektig.
«Min fete historie»
Nå har Arstad, som blogger om sin «Fete historie» på Facebook, holdt sin nye lave vekt i tre år. Nå begynner for alvor den store utfordringen med å holde vekten nede.
— Jeg er 90 prosent trygg på at jeg ikke skal gå opp igjen, men jeg vet jo ikke hvordan jeg vil reagere om jeg opplever ekstrem sorg eller andre harde ting i livet, sier Arstad.
52-åringen trener ikke ekstremt og spiser ikke ekstremt. Og hun koser seg på lørdagen.
— Det er viktig at man ikke går på diett. Jeg traff en annen dame som hadde tatt av seg 40 kilo som jeg hadde mye til felles med. Hun snakket om at hun gledet seg til å bli ferdig med slankekuren. For meg blir det feil. Jeg har lært meg å like å være i bevegelse og spise sunt. Dette er ikke noen kur, ikke noe jeg blir ferdig med.
Kritisk til fedmekirurgi
Arstad sier hun har venner som nesten døde på grunn av komplikasjoner da de ble fedmeopererte. Og at flere hun kjenner også sliter med vekten etter operasjonen.
— En livsstilsendring må til uansett, og det er det mange som ikke klarer når hodet ikke er på plass. I tillegg har enkelte problemer den andre veien igjen, med det å få i seg nok næring.
Jeg var redd for å dø og ikke se mine egne unger vokse opp.
— Det er ikke alle som takler en slik operasjon like godt. Da jeg var på todagerskurs og vurderte operasjon, ble jeg fortalt om hvor viktig det er å ta tak i den psykiske årsaken til overvekt. Jeg valgte å gjøre det i stedet for å ta operasjon.
— Vil du advare mot operasjon?
— Jeg tenker at det er OK for noen å gjøre det som en absolutt siste utvei. Er du så stor og syk at du kan kollapse og dø når som helst, så kan det være riktig.
En sunnere livsstil ble medisin for Arstad.
— Jeg brukte treningen som en del av min helbredelsesprosess for å bli frisk psykisk. Jeg har trent fem-seks ganger i uken siden jeg tok tak i dette for tre år siden. Det blir mye kardio, og mange rolige turer.
Tok gradvis kontroll
— Hvordan begynte du?
— Jeg tok på meg joggeskoene og begynte å gå. De første turene var på 20 minutter rundt om kring i nabolaget. Jeg skal love deg at det var stor idrett.
Jeg brukte treningen som en del av min helbredelsesprosess for å bli frisk psykisk.
— Så tok jeg gradvis kontroll over sukkerforbuket, og satte meg inn i hva jeg spiste. Jeg var så stor, at det ikke skulle så mye til før jeg begynte å gå ned i vekt, og alle mine vondter gradvis forsvant.
— Hvorfor ville du bli lettere?
— Jeg var redd for å dø og ikke se mine egne unger vokse opp. Men jeg skulle ikke slanke meg, bare gjøre noe som var bra for meg selv hver dag. For første gang i livet mitt begynte jeg å fokusere på helsen min, ikke på vektnedgang, sier Arstad.
Foredragsholder og spinninginstruktør
Tobarnsmorens liv er helt annerledes nå enn hva det var. Den nye Heidi Arstad er en sprek mosjonssyklist i Stiftstaden SK, holder livsstilskurs, er spinninginsruktør, foredragsholder og blogger i tillegg til dagjobben i Adresseavisen.
— Før jeg gikk ned i vekt var jeg på vei ut av arbeidslivet, hadde selvmordstanker, og var veldig plaget med migrene, angst og depresjon. Jeg var rett og slett skikkelig langt nede.
Arstad understreker at det ikke er noen lett jobb å endre livet sitt.
— Er det psykiske årsaker til at du bruker mat som trøst, noe det ofte er når du er veldig stor, så må man ta tak i det. Men det er en vond sirkel å ha vært overvektig hele livet og kjent på det å være utenfor. Likevel, jeg tror at mange av dem som ikke har prøvd ordentlig på å gå ned i vekt, ikke har vært redde nok, sier Arstad.