-Stas at dere fant jordbær i Søgne. Vi må se hva vi kan gjøre for jordbærbøndene, sier Ingunn Foss og skjenker sider på verandaen med utsikt over Lyngdalen.
En av Ingunn Foss sommeroppgaver er pass av malteseren Kasper, datterens hund.

LYNGDAL: — Sånn er det å være landbrukspolitisk talskvinne for Høyre og stortingsrepresentant fra Vest-Agder, sier 56-åringen.

Landbruksminister Jon Georg «Goggen» Dale fra Frp skal nå se på regelverkene og hva som er mulig å få til for jordbærbøndene som mister halve avlingen grunnet soppangrep.

- Apropos han. Var det like greit at Sylvi Listhaug gikk over til å redusere antall asylsøkere i stedet for antall bønder?

— Jeg samarbeidet godt med Sylvi, selv om hun er mindre diplomatisk enn «Goggen».

Jeg så utover salen og måtte innrømme at jeg ikke hadde peiling.

- Hvor mye ferie blir det på deg i år?

— Litt bedre i mellomvalgår. Det blir mye att og fram til Oslo, men under Lyngdalcupen stiller jeg som frivillig. Dessuten skal stue og kjøkken pusses opp, og så passer jeg Kasper, datteras malteser.

- Ferie, spurte vi!

— Ja, jeg må slappe helt av litt også. Det blir to uker i sydligere strøk. Ingenting er som å ligge rett ut på ei strand.

Feriepengene hennes går altså ikke til norske arbeidsplasser, selv om Ingunn Foss sitter i næringskomiteen på Stortinget.

- Åssen er det egentlig å sitte på Stortinget?

— Veldig fint, men fryktelig arbeidsomt. Og noe helt annet enn å være ordfører. Da var jeg midtpunkt og ble oppdatert hele tiden. Nå må jeg greie meg selv, svarer Ingunn.

Hun ler når vi sier hun har gått fra å være den største fisken i et lite vann til å bli en liten fisk i et veldig stort vann.

-Stas at dere fant jordbær i Søgne. Vi må se hva vi kan gjøre for jordbærbøndene, sier Ingunn Foss og skjenker sider på verandaen med utsikt over Lyngdalen.

— Hva er det største du har oppnådd på Stortinget?Ingunn snakker som en Foss om Sørlandslab, E 39, fengsler og alt det vanlige, men hun har også et par personlige seiere som henger høyt.

— Jeg fikk gull på stafett og bronse på fem kilometer da parlamentene i Sverige, Finland og Norge hadde sitt skimesterskap for et par år siden. På fem kilometer måtte jeg se meg slått av Marja-Liisa Kirvesniemi, men det var forventet.

Ingunn Foss ønsker gjenvalg på Stortinget. Samtidig er hun frustrert over spillet i nasjonalforsamlingen. Hun synes rikspolitikerne burde lære av Lyngdal.

Der kom den. Alle ordførere i den kommunen de siste 30 årene har sagt «Lyngdal - sentralt plassert» eller «look to Lyngdal».

— Jammen i Lyngdal lykkes vi fordi vi går i en retning når vi har bestemt oss, sier Foss som har utsikt til den nye handelsparken med kjøpesenter, Biltema og snart XXL fra verandaen sin.

Hun synes for mye handler om konflikt mellom posisjon og opposisjon. Hun tror vanlige folk ville satt pris på mer samarbeid om de store utfordringene.

- Hva er din verste opplevelse på tinget?

— Som landbrukspolitisk talsmann har jeg i tre år vært saksordfører for Landbruksoppgjøret. Helt ny sto jeg på talerstolen. Da tok Per Olav Lundteigen replikk. Han spurte om noe jeg ikke skjønte bæret av - en eller annen beregningsreguleringsmekanisme eller noe.

— Jeg så utover salen og måtte innrømme at jeg ikke hadde peiling.

Ingunn Foss sier rett ut at Høyre ikke har tildelt henne førstevalget av oppgaver.

En av Ingunn Foss sommeroppgaver er pass av malteseren Kasper, datterens hund.

— Jeg hadde håpet å jobbe med kunnskap eller helse på Stortinget, men nå fikk jeg det jeg fikk. Det er engasjerende det også, for all del. Men læringskurven har vært bratt.Foss er nå så trygg at hun mener mye bør endres i norsk landbrukspolitikk. Hun kan for eksempel ikke forstå hvorfor ikke eiere av landbrukseiendommer kan selge til hvem de vil, for hva de vil.

— Priskontrollen hindrer investering. Hvem vil investere når de ikke får igjen pengene sine. Og hvorfor kan ikke folk bo hvor de vil. Driveplikt ja, boplikt nei, sier hun.

- Hvis Erna ringte og sa: Nå kan du få akkurat det du vil, vil du svare boplikt da?

— Da vil jeg svare fullfinansiering av Sørlandslaben og fortgang i fengsel-byggingen i Agder.

- Ikke statsrådpost altså?

— Nei, der har jeg ingen personlige ambisjoner.