Sprek-prosjektet har vart i ei drøy uke, og allerede er jeg i ferd med å bli en av dem. En av dem som kan fylle en hel vaskemaskin med treningstøy, og en av dem som vurderer å stå opp 05.13 for å løpe før jobb. En av dem som åpner Google og taster inn ordene «motiverende + løpesitater», og en av dem som forhører seg om joggemulighetene før de takker ja eller nei til hyttetur. En av dem med en app som teller ned til løpsdatoen, og ei Spotify-liste som heter «I love running». Jeg er blitt ett av de menneskene, og jeg skjems ikke en millimeter.

Sprek-bloggen - Kvelland.jpg Foto: Tore André Baardsen

I skrivende stund er det 36 dager, 14 timer, 58 minutter og 7 sekunder igjen til Sommerløpet 2014 blåser i gang. Løpetrener Finn er min klippe i livet de neste seks ukene. Han pisker oss gjennom svett smerte — og drar i bremsa når vi blir for ivrige. Sleper oss opp bakkene ved Sukkevann og klokker intervaller rundt Svarttjønn. Og mens flesket vårt smeller fra loft og til kjeller, kommer det gjerne uanstrengt fra treneren: «I dag jogga jeg til Søgne for å hente bilen». Det høres like selvfølgelig ut som å kjøpe to liter melk en onsdag ettermiddag.

Jeg er foreløpig relativt høy og mørk i kjeften, men begynner å forstå at jeg får lite bruk for kverulantkondisen min når beina skal til pers. Plutselig skal jeg gå fra «hør på meg» til «se på meg». Fra budskap til prestasjon. Fra tøff til sårbar. Fra å smile til kamera fra talerstolen, til at en pen fotograf sveiver et videokamera opp i ansiktet mitt mens jeg løper på ei tredemølle med makspuls i brøstet, syre i låra og en pustemaskin i kjeften. Heldigvis for motivasjonen så føler jeg meg allerede som et olja lyn og en kommende verdensmester (livsløgn kan være nyttig til tider). Jeg har mer energi, rastløse bein og et bredere glis etter bare halvannen uke i riktig gir. Så fra nå av og frem til 9. august er jeg en innbilt toppidrettsutøver, med eget støtteapparat, tre par joggesko og høy puls. Og har du satt bilen igjen i Søgne, så er det bare å gi meg et vink. Jeg jogger gjerne vestover og henter den. Janteloven kan ta seg en hvetebolle: Jeg er flink!Og til slutt — ukens opplevelse:

Følelsen du får når du løper ut minutter før himmelen åpner seg, men likevel fortsetter i lyn, torden og øsende regn. Etter fem kilometer har musikken drukna; låra kan vris opp; og skoene er som to små dødehav. Likevel er det det deiligste du har gjort den uka. Du kjenner at du lever — og det er vel det det hele handler om?