— Mye tyder på at denne hytta har stått plassert her like ved flyplassen. Etter krigen ble den kjøpt av en byggmester på Nordhassel, og gjennom datteren hans har vi nå fått tak i den, sier Nils Otto Eriksen fornøyd.
Snart ferdig
Eriksen er leder for Lista Forsvarshistoriske forening med rundt 90 dugnadsmedlemmer. Gjennom innsamling og restaurering av materiell fra krigsårene driver de museet «Festung Lista» i den 1500 kvadratmeter store hangar 45 i den tidligere militærleiren.
Hytta er på plass i hangaren, og når utstillingen av russerhytta står ferdig, vil det bli tekstet bannere med fotografier og informasjon om russerfangene. Eriksen tør ikke love noen åpningsdato, men innen noen måneder skal alt være ferdig.
Intervjuet overlevende
Eriksen har hanket inn den lokale krigshistorikeren Magne Haugland fra Søgne for å hjelpe til med faktabiten om de russiske fangene.
Haugland har selv intervjuet flere av de russiske krigsfangene som oppholdt seg i Norge under krigen, og det hele endte ut i boka hans «Dosvidanija - På gjensyn!» i 2008. Blant andre intervjuet han Viktor Sjevtsjenko som var fange i Ore-leiren på Lista. Haugland traff 79 år gamle Viktor hjemme i havnebyen Novorossisjk i 2005. ## Endte sine liv
«Folk på Lista var meget snille og hjelpsomme mot oss. De prøvde å gjøre vår grå fangetilværelse litt bedre og lysere. Ja, Lista-folk var som våre brødre» fortalte Viktor Sjevtsjenko til Haugland.
— Her på Lista var det fangeleirer i Marka, på Ellenes og Ore. Oftest var fangebrakkene langstrakte bygg, men disse ti-kantede, runde hyttene ble også brukt flere steder. Tyskerne kalte dem «Finnenzelte», altså finnetelt, siden de ble bygget i Finland, sier Haugland.
Vinteren 1943 døde mer enn 50 russere av dysenteri i fangeleiren i Marka. 171 russere ligger begravd på kirkegården i Vanse.
Viktig brikke
— For oss er det en viktig brikke av den lokale krigshistorien å få på plass denne hytta i museet. Oftest konsentrerer vi oss om det tyske, men den russiske delen av krigen her ute har vært underkommunisert, erkjenner Nils Otto Eriksen.
Hytta skal holdes så original som mulig, men er forholdsvis godt bevart etter å ha stått ute i alle år. Eriksen glad for at det var en byggmester som sikret seg brakka etter krigen. Vedkommende hadde lagt blikktak på hytta, og sørget for at den ble vedlikeholdt. På museet er derimot blikktaket tatt av, og den gamle, originale tjærepappen har kommet fram.
Tilsvarende i Lyngdal
Så langt Eriksen kjenner til, finnes det bare en tilsvarende hytte igjen. Den står plassert på Hausvikodden i Lyngdal. Denne brakka sto under krigen plassert i Romsleiren, i området like bak Lyngdal kirke. Det finnes en rekke fotografier av tilsvarende brakker i Nord-Norge under krigen, men ingen kjente fra Vest-Agder.
«Festung Lista» har i løpet av sommermånedene hatt inne ca. tusen besøkende.