— Det kommer ikke av at jentene er klokere. De er nok mer pliktoppfyllende og tålmodige med teorifag og lekser, mener 10.-klassingene Eirik Jorstad, Bertine Kvinen Lindland, Erik Schmidt og Maren D. Myrmell på Vassmyra ungdomsskole i Mandal.

Følg FVN Mandal på Facebook!

De er 14 og 15 år. De er slett ikke overrasket over statistikken som Statistisk sentralbyrå kom med fredag.

Den viser at jentene som gikk ut av grunnskolen i vår i gjennomsnitt hadde 42,4 i grunnskolepoeng som er summen når standpunkt— og eksamenskarakterene er summert. Guttene scoret betydelig lavere: 38,5 poeng i gjennomsnitt.

Mer urolig

Elevene vi møter har flere teorier om hvorfor jentene gjør det så mye bedre i både engelsk, norsk og matte.

Erik: - Guttene blir lettere urolig når det er mye teorisnakk i timene. De klarer ikke konsentrerer seg når det blir for mye av det.

Guttene blir lettere urolig når det er mye teorisnakk i timene

Bertine: — Jentene tar mer på alvor forventingspresset fra foreldre, medelever og lærere. Guttene tar ikke så hardt på hva andre synes.De er alle fire enige i at det betyr mye for karakterene hvor engasjerte lærerne er.

— Dersom læreren virkelig bryr seg om karakterene mine, og sier at nå skal vi jobbe for å få meg opp fra en treer til en firer for eksempel, så gir det meg selvtillit til å stå på, sier Bertine.

Eirik er enig. - Om læreren bare lener seg tilbake og ikke bryr seg, påvirker det jo meg også og hvor mye jeg vil jobbe, sier han.

Størst forskjell

Statistikken viser at faget med størst kjønnsforskjeller er norsk hovedmål, der jentene i gjennomsnitt fikk standpunktkarakteren 4,2 og guttene 3,5.

Det er også stor forskjell på eksamenskarakterene i norsk hovedmål og sidemål, der jentene i gjennomsnitt fikk 0,6 karakterpoeng mer enn guttene. Det faget begge kjønn fikk lavest eksamenskarakter i, var matematikk skriftlig, der både gutter og jenter fikk karakteren 3 i gjennomsnitt.

Jobber hardt

Elevene vi snakker med jobber alle hardt med leksene, dog mer eller mindre konsentrerte. — Jeg synes det er gøy å jobbe med lekser, sier Maren.

Erik synes noen ganger det er et ork. - Du har sittet i mange timer på skolen, og så må sitte med fagene flere timer hjemme også. Da er det lett å skli ut, og heller bruke dataen til annet enn lekser, smiler han.

Men leksene gjør de - de vet hvor viktig det er.

Mer modne

Inspektør ved skolen, Jahn Kristensen, har jobbet som lærer siden 1976. Han sier at ulike karakterer mellom kjønnene også har med modenhet å gjøre.

— Jentene later til å ta mer ansvar hjemme og er mer pliktoppfyllende. Det påvirker også hvor hardt de jobber med skolearbeidet, sier han.

Jentene later til å ta mer ansvar hjemme

Han mener dessuten at fraværet av praktiske fag går ut over guttene.— På 80-tallet var det mange flere valgfagtimer enn hva som er i dag. Det gjorde oss mer fleksible til å ikke bare jobbe med teori i timene. Nå er kravene mye større fra sentralt hold til å oppfylle ulike mål og krav innen teoritiske fag, påpeker han.

- Et fåtall gutter trekker ned

— Det er ikke uten videre slik at det er kjønn som avgjør hvor flinke gutter eller jenter er på skolen, sier professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Harriet Bjerrum Nielsen.

— De aller fleste guttene klarer seg vel så godt på skolen som jentene. Men så er det en liten gruppe med gutter, som på grunn av sosiale forhold utenfor skolen, ikke klarer karakterkravene og derfor trekker ned snittet. Jentene sliter ikke på samme måte, sier Nielsen.

Professoren har forsket på og skrevet bok hvordan miljø og kjønn påvirker kunnskapene til elevene.

Nilsen sier videre at forskjellene mellom kjønnene også kommer av at jentene er flinkere til å jobbe selvstendige enn guttene.

- Dette er noe lærerne bør være klar over. Mange gutter trenger pedagogisk støtte for å jobbe riktig på skolen og med lekser, sier Nielsen.