— Vi er oppgitte og frustrerte. Rådmannen innstiller på at konsesjon skal gis uten boplikt. Vi forstår ikke at politikerne går mot oss på dette, sier Elisabeth Roland til Fædrelandsvennen.
Det er hennes svigerfar som har eid det over hundre år gamle småbruket, som ligger i Gumpedalen mot Finsland, og som han i 40 år brukte som fritidssted.
Men da han brått døde for halvannet år siden, ville familien selge.
Ikke boplikt
Eiendommen hadde ikke boplikt, men familien dobbeltsjekket for sikkerhets skyld.
Og kommunen forsikret dem om at boplikten ikke gjaldt ettersom gården ikke er stor nok. Dette ble også bekreftet da familien spurte konkret om videresalg til noen utenfor familien.
— Ut i fra arealopplysningene er det ikke boplikt på eiendommen. En framtidig kjøper vil derfor ikke ha krav om boplikt, heter det i brevet fra i fjor.
Gården ble dermed lagt ut for salg, og markedsført som en gård uten boplikt.
— Så det var jo mildt sagt stinn brakke på den visningen en lørdag i mai. Bilene sto parkert ut til veien her, sier Elisabeth Roland.
Gården ble solgt, og konsesjonssøknaden fra de nye eierne skulle være en formalitet.
Sa nei
Søknaden kom opp i planutvalgets møte 11. september, og Rådmannen fant ingen hensyn som tilsa at mangel på boplikt ville være til skade for områdets befolkningsgrunnlag, kulturlandskap eller ressursforvaltning. Men så startet trøbbelet.
For politikerne vedtok med fem stemmer (Ap, Sp og KrF) mot tre (Frp og Høyre) at kjøper måtte flytte inn permanent i løpet av tre år.
Familien ble fullstendig tatt på senga, og anket vedtaket med bistand fra advokat Jakob Bakka. Anken kom opp i utvalget torsdag forrige uke.
Bakka peker på at kommunen har bekreftet at eiendommen er fri for boplikt, at konsesjonslovens kriterier for å pålegge boplikt ikke er innfridd, at kommunens vedtak ikke er begrunnet og at vilkår om boplikt er sterkt urimelig.— Dersom kommunen likevel vil ilegge boplikt, vil dette kunne medføre betydelig erstatningsansvar for kommunen, slår han fast.
Bakka skriver at huset er uten bad, har enkle vinduer og er umoderne. Han påpeker også at det ikke er tilkoblet vann og avløp, og ikke har en standard som er nødvendig for helårsbruk.
— Dersom eiendommen skulle selges med boplikt, så hadde kostnadene ved oppussing og ombygging vært så store at salg ville vært vanskelig, skriver han.
Rådmannen gikk inn for å ta anken til følge, og beklaget at kommunen ikke hadde svart ordentlig i sin forsikring om at boplikt ikke gjaldt
Saksbehandler Arne Kjell Brunes mener også at de nye eierne vil oppfylle driveplikten ved gården, og at bosettingshensyn ikke spiller inn, da det har vært befolkningsvekst i området.
Uenige
Men igjen valgte politikerne å stå på sitt. Som i det første møtet, la Svein Reidar Heivoll (Sp) fram et alternativt forslag, med samme votering som sist.
— Småbruk er svært attraktive, og svært mange unge mennesker ønsker å bosette seg på slike eiendommer. Eiendommen ligger like ved fv. 461, med lett tilgang til kollektivtrafikk og lett tilgang til arbeidsmarked og skole, begrunnes det med.
Elisabeth Roland sier at vedtaket er klaget videre til Fylkesmannen.
- Politikerne må komme med en grundig begrunnelse, dette blir for tynt, sier hun.
- Ingen grunn til ikke å bo her
Svein Reidar Heivoll (Sp) sier at politikerne ønsker bosetting over hele kommunen.
— For det første så ønsker vi bosetting i slike bruk. Dette er et småbruk, og ikke en fritidsbolig, og her mener vi det ikke er noen grunn til at folk ikke skal bo.
— Eiendommen ligger rett ved fylkesveien, det er bare to mil til byen. Stedet mangler en del fasiliteter, og derfor har vi sagt at stedet skal bebos innen tre år.
- Det har vært en fritidsbolig til nå?
— Jada, men mange vil ønske å bo der. Slike steder er attraktive, og det er mange eksempler på det i området.
- Gjør motpartens argumenter inntrykk?
— Ja, og vi har veid dem for og imot. Hva som er gitt av informasjon i brev fra kommunen er en sak mellom administrasjonen og selger og kjøper. Det er beklagelig, men vi behandler kun søknad om konsesjon, sier han.