— Verden har gått fra en snillere verden til en tøffere verden, sier Brende til Fædrelandsvennen.

Og det er lett å ramse opp forhold som underbygger denne beskrivelsen: Migrasjonskrisen, Syria-krigen, et mer selvhevdende Russland, voldelig ekstremisme i Europa, Brexit, usikkerheten rundt Nato-landet Tyrkia og den polariserte valgkampen i USA.

- Hva frykter du mest?

— Det er at pessimismen skal feste grepet og ta overhånd.

- Er det i ferd med å skje?

- Føler på alvoret

— Alle føler på alvoret, sier Brende og refererer til samtaler han har med kolleger fra andre land.

— Det er mye som står på spill, fortsetter han. - Vi må være bevisst at destruktive krefter ikke tar overhånd. Hverdagen preges av turbulens, ting vi ikke kan forutse. Vi må trene oss i å håndtere uforutsigbarhet samtidig som det er viktig at vi beholder troen på at vi kan løse problemene sammen.

Brende mener at den orden vi har bygd opp i vår del av verden siden andre verdenskrig, nå utfordres.

— Det vi opplever som grunnleggende menneskerettigheter, som likestilling og ytringsfrihet, fremstilles nå som vestlige verdier. Parallelt ser vi økende proteksjonisme og nasjonalisme som utfordrer den frie handelen som verdensøkonomien hviler på, sier han.

Under Arendalsuka skal han holde et foredrag der han snakker om en disruptiv verden. Et uttrykk som beskriver hvordan store utenforliggende endringer utfordrer det bestående.

— Vi er midt inne i en industriell transformasjon, den fjerde industrielle revolusjon, der måten vi produserer varer på er i stor endring. Verdensøkonomien er i rask forandring med fremvekst av store markeder i utviklingsland og på toppen av dette har vi altså svært uoversiktlig og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon, sier Brende.

- Et mantra blant norske utenriksministere er at «norsk utenrikspolitikk ligger fast». Vil det endre seg nå?

- Verdiene ligger fast

— Verdiene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, men å si at politikken skal ligge fast blir et munnhell dersom den ikke tilpasser seg verden rundt oss, sier Brende, som har startet arbeidet med en stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den skal legges fram neste vår og har fått navnet «veivalg». Dette er også temaet for den andre debatten Brende skal delta i under Arendalsuka.

Mens Norge har en økende bekymring for det Brende kaller «Russlands assymetriske militære situasjon», er de fleste av våre allierte Nato-land mer bekymret for situasjonen i sør og kaoset opp mot natolandenes grenser. Ingen tror at migrasjonspresset vil avta, og Norge vil derfor i økende grad måtte kjempe for å beholde Natos engasjement i nord.

— Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, sier Brende. - Nato-toppmøtet vedtok nettopp en økt tilstedeværelse i øst, samtidig som jeg opplever stor anerkjennelse for Norges jobb i nord. Syriakirgen har nå vart lenger enn 2. verdenskrig. At Norge nå bidrar med soldater i Nord-Irak er et uttrykk for at vi også tar ansvar utenfor våre egne områder.

Forholdet til USA er kanskje viktigere enn noen gang, ifølge Brende, som pleier sitt forhold til sin amerikanske kollega John Kerry tettere enn noen av han forgjengere har gjort.

Om det nært forestående amerikanske valget sier han følgende:

— Jeg vil ikke si noe om hvem jeg håper vinner valget, men det jeg kan si er at flere av Trumps utspill uroer meg. Da tenker jeg på det han har sagt om Nato, om handelspolitikk og om kvinners rettigheter, sier utenriksminister Børge Brende.