EVJE OG HORNNES: — Se! Bare småpilter. Sånn er nesten hele elva, sier Stein Uleberg om fisken han har tatt i ruse på Moisund for å vise Fædrelandsvennen.
Få kan mer om ørreten i Otra enn han. Nå foreslår han omfattende rusefiske i Byglandsfjorden og oppdrett av storørret.
Han mener elva har potensial til å bli ei av landets mest populære fiskeelever - hvis man legger innsats i bedre forvaltning.
I dag er den innsatsen nokså fraværende. Det snakkes mye, men gjøres lite.
Fem år uten liv
Otra fiskelag har ligget brakk og dødt de siste fem årene. Laget med flere hundre grunneiere forvalter fiskerettighetene fra Kilefjorden ved Vennesla grense i sør til Hartevann ved Hovden i nord. 18 mil med stort sett småfisk
Tross ingen aktivitet, har laget fortsatt å selge fiskekort i Otra (50 kr for døgnet, 250 kr for sesong). Otra Fiskelag har nå over én millioner kroner på bok.
For to år siden tok ordfører i Bygland Leiv Rygg og tidligere varaordfører Olav Neset over fiskelaget og lovet ny kurs. — Vi har brukt to år på å rydde opp. Nå skal vi snart ha klart et regnskap. vi kaller inn til årsmøte over ferien, sier Olav Neset.
I Bygland kommune er Arne Vethe ansatt på fulltid som fiskeforvalter i Otra, finansiert av Agder Energi. Han opplyser at lite er skjedd siden det store rusefisket på 90-tallet. I øyeblikket har han ingen konkrete prosjekter i elva, men han er enig i at mer må gjøres.
— Det er altfor mange aktører som gjør for lite og ikke drar sammen. Tenk ringvirkningene når tyskeren drar storfisken og hele familien blir noen dager ekstra i Setesdal. Vi har en tragedie, men vi kan skape et eldorado, sier Stein Uleberg
800 gram
Du er heldig hvis du får en ørret over 200 gram i Otra. Uleberg vil at det skal bli normalt å få fisk på seks til åtte hundre gram. I dag er det bare i Syrtveitfossen og litt sørfor det er en tålig fin fiskebestand.
På nitti-tallet og 2000-tallet fisket Stein Uleberg godt over ti tonn småfisk i året i ruser i Otra som gikk til dyrefor eller restauranter. Men han gikk lei.
— Jeg er ferdig som fisker, men Otra fiskelag og myndighetene bør sette ut 30 storruser i Byglandsfjorden. Det kan skapes to, tre arbeidsplasser hvis det fiskes 30 tonn til dyrefor hvert år. Gradvis vil vi få fin fisk i hele fjorden, sier han.
Sette ut storørret
Uleberg lanserer også oppdrett av ørret som så settes ut igjen som storørret i elva. Han mener ledig kapasitet i settefiskanlegget på Syrtveit kan brukes til dette.
Settefiskanlegget til Otteraaens Brugseierforening er i dag det største fiskeforvaltningsprosjektet i elva. Anleggets formål er å bevare den unike bleka.— Utsetting av storørret tjener to formål: Den spiser småfisk og den tiltrekker seg storfiskere, sier Stein Uleberg.
Han minner om de mange nordmenn som bruker titusenvis av kroner på å reise til Skottland eller Russland for å få en ørret på én kilo eller to.
Kalking
Olav Neset liker ideene.
— Noen har snakket om trålfiske også. Det mest nærliggende er nok kalking for å få mer mat til fisken. Da må myndighetene også tungt inn, sier Neset.
- Fantastisk å få bleke
Sportsfisker Asle Kjetså er helt enig i at Otra er en fisketragedie, men at elva kunne hatt et stort turistfiske. Selv er han mye i Syrtveitfossen og fisker.
— Der kan du få veldig fin fisk. Ingenting er som å få bleke. Den drar noe voldsomt. Jeg har fått på 400 gram. I dag burde folk fiske gratis. Vi trenger å få opp millioner av småfisk, sier han og er enig med Stein Uleberg.
Bleke er en helt spesiell laksefisk som opprinnelig levde i Otra. I dag lever den i praksis bare i Byglandsfjorden. Otteraaens Brugseierforening er pålagt å ta vare på den.Via Syrtveit Settefiskanlegg settes det årlig ut 400.000 rogn og yngel av bleke.
Stein Uleberg mener bleka sammen med ørreten vil tiltrekke seg folk fra hele Europa hvis det satses riktig og Otra kultiveres skikkelig.
Villig til å diskutere
Fagsjef for miljø i Agder Energi, Svein Haugland og daglig leder Gjermund Espetveit i Otterårens Brigseierforening avviser ikke at settefiskanlegget kan brukes til å fore opp storørret.
Agder Energi drifter settefiskanlegget på Syrtveit på vegne av Otteraaens Brugseierforening som har konsesjonen i elva.— Men vårt formål er å sikre blekebestanden. I tillegg til det produserer vi ørret til våre regulerte vann og noe for salg til private. Den virksomheten må komme først, sier Haugland.
Om det så i tillegg kan bli aktuelt å fore opp storørret, må det diskuteres når et konkret prosjekt foreligger. Det er for tidlig å svare ja eller nei nå.
Tovdal planlegger ørretoppdrett
Lengst i planene om ørretoppdrett på Sørlandet har grunneierne i Tovdal i Åmli kommet.
Der utredes nå et prosjekt for oppforing og utsetting av storørret. Den skal tjene to formål: friste fiskere og spise småfisk.
— Grunneierne og vi i Aust-Agder Jeger og Fiskeforening samarbeider med fylkeskommunen. Nå skal vi utrede praktiske ting som hvor det er klokt å oppdrett ørret. Skal vi leie settefiskanlegget i Setesdal, skal vi bruke mærer i Tovdalsfjorden, eller bruke lokal fasiliteter, sier fylkessekretær Olav Schrøder i Aust-Agder Jeger og Fisk.
Det utredes også om det er økonomi i prosjektet, og om målsettingen om å skape et sportsfiskeeldorado nord i Tovdal er mulig å oppnå gjennom storørret-utsetting.
I Ekso på Voss og Hemsila i Hemsedal har storørret blitt satt ut med relativt stor suksess.