Alle de tre bevarte stokkene fra kapellet ble forsøkt datert. Én prøve ble mislykket og én delvis mislykket. Den siste, fra bjelken i sakristiet ble god; datert med et slingringsmonn på tre år. Her er det Christoffer S. Christensen som henter ut en boreprøve. Foto: JOSTEIN ANDREASSEN

SØGNE: — Siste brikken er på plass i det store bygdemysteriet. Det er noe av det største jeg har opplevd som lokalhistoriker, sier Jostein Andreassen.

I desember i fjor fikk han utsendinger fra Nationalmuseet i København til å ta boreprøver av bjelken som siden 1994 har hengt i sakristiet i Søgne gamle kirke.

En av boreprøvene viser en tynn spiral med årringer. Prøven er undersøkt mot en årringsdatabase, og ved hjelp av såkalt dendrokronologi, kan ekspertene med stor grad av nøyaktighet fastslå når treet ble hugget. Foto: JOSTEIN ANDREASSEN

Bjelken er en av tre som er bevart fra kapellet i Ny-Hellesund. Nylig kom svaret: Ved hjelp av en dendrokronologisk analyse (årringsdatabase) kunne ekspertene med stor grad av sikkerhet slå fast at tømmerstokken bjelken stammer fra, ble hugget i perioden 1581-1584. > Jeg ville finne ut mest mulig om dette som fortonte seg som et mysterium.

Bjelkene lå i kjelleren

— At kapellet har eksistert er et veletablert faktum, men inntil nå har ingen visst hvor gammelt det var. Med den nye dokumentasjonen kan vi med større sikkerhet plassere kapellet i historisk sammenheng, sier Andreassen.

- Vi går ut fra at det ble reist kort tid etter at tømmeret ble hugget, trolig rundt 1585. Det er 100 år eldre enn hvilken som helst annen bygning i uthavnen, sier han.

Messingfatet i døpefonten i Søgne gamle kirke er likt det som trolig befant seg i kapellet, og som satte Jostein Andreassen på sporet av kapell-myseriet. Foto: Reidar Kollstad

Tilbake til det 40 år gamle mysteriet: I 1976 ble Johan Tangvall, omviseren ved Søgne bygdemuseum, bryskt avfeid av sognepresten da Tangvall mente at et messingfat på museet hadde vært døpefat i kapellet i Ny-Hellesund. — På den tiden ble de som mente det hadde stått et kapell i Ny-Hellesund, blankt avvist. Jeg ville finne ut mest mulig om dette som fortonte seg som et mysterium, og gi Johan Tangvall oppreisning. Synd han ikke fikk oppleve det vi nå vet, sier Andreassen.

I 1991 fant han de tre bjelkene som etter alt å dømme stammer fra kapellet. De lå i kjelleren til våningshuset på eiendommen Blidensol på Monsøya, og var i skipsreder Rolf Kjødes eie.

Sto i 200 år

De dekorerte bjelkene var brukt i ei sjøbu, men ble bevart da bua ble revet i 1981. I 1954 krøp en mann fra Riksantikvaren under gulvet på bua og tegnet av golvbordene, som var dekorert med ei sol (Gud Fader), liggende halvmåner (Jomfru Maria) og stjerner (englene).

Andreassen fikk bjelkene av Kjøde, og oppdaget at det også var inngravert bibelvers på dem.

Søgne gamle kirke er fra ca. år 1600. Ifølge bygdetradisjonen er det brukt tømmer fra kapellet i Ny-Hellesund til tårnet, som er en av de yngste delene i kirken. Foto: Reidar Kollstad

Ordene på bjelken i sakristiet er fra vers 5 i Davids salme 37, hentet fra kong Christian IIIs bibel fra 1550: «... huad dit hjerte begerer. Befal Herren dine veye oc haabe paa hannem.» I morderne språkdrakt lyder hele verset slik: «... hva ditt hjerte begjærer. Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn. » Ifølge Andreassen, som i samarbeid med Jan G. Langfeldt har avdekket mye av historien til kapellet, ble det revet rundt 1760. > Dateringen i seg selv beviser ikke at kapellet ble bygd på tidspunktet stokken er datert til.

— Det var antagelig Susanne Olsdatter Kielland, enke etter losoldermann Nicolay Langefeldt, som fikk det revet. Hvorfor er vi ikke sikre på, men nå vet vi at det hadde stått ute i Olavsundet i 200 år, og kan hende var det forfalt, eller så trengte hun materialene, sier Andreassen.

Materialene ble gjenbrukt

For før bjelkene ble funnet på Monsøya, hadde materialer fra kapellet vært brukt om igjen flere ganger. Delvis til et våningshus på eiendommen Helle på Kapelløya (nedbrent), delvis til ei saltebu lenger øst på øya. Og siden altså til sjøbua på Blidensol.

Teamet som har datert stokken, er tilknyttet Dendrokronologisk avdeling ved Nationalmuseet i København. Fra venstre Niels Bonde, Claudia Baittinger og Christoffer S. Christensen. Foto: JOSTEIN ANDREASSEN

I tillegg finnes det flere andre steder i Søgne materialer og gjenstander som trolig stammer fra kapellet.Inngangsdøren er trolig gjenbrukt som loftsdør i en eiendom på Kapelløya, døpefatet befinner seg fortsatt på Søgne bygdemuseum, altertavlen ble omgjort til skoplugger(!) av en skomaker, og alterbildet er på fylkesmuseet.

— Spennende og besnærende nyhet

Bjarne Sørensen hos fylkeskonservatoren sier det er spennende å få opplysninger om at det trolig var aktivitet i Ny-Hellesund så tidlig som på 1500-tallet.

Alle de tre bevarte stokkene fra kapellet ble forsøkt datert. Én prøve ble mislykket og én delvis mislykket. Den siste, fra bjelken i sakristiet ble god; datert med et slingringsmonn på tre år. Her er det Christoffer S. Christensen som henter ut en boreprøve. Foto: JOSTEIN ANDREASSEN

— Dateringen i seg selv beviser ikke at kapellet ble bygd på tidspunktet stokken er datert til, men det er en indikator på det, slår antikvar Bjarne Sørensen hos fylkeskonservatoren i Vest-Agder fast.Den eldste kjente boligbebyggelsen i uthavna er fra begynnelsen av 1600-tallet. - Dateringen gir oss først og fremst en sannsynlighet for at det var aktivitet i Ny-Hellesund før den tid. Det er både fryktelig spennende og besnærende, sier Sørensen.

- Beviser det noe overfor de som fortsatt tviler på at det har stått et kapell i Ny-Hellesund?

— Det finnes jo en skriftlig beretning fra 1795 som sier at det fantes levninger etter det. Dateringen gjør det i alle fall ikke mindre sannsynlig, sier Sørensen.