— Agder-politiet har øvd på dette en rekke ganger det siste året. Jeg opplever at motivasjonen er sterk hos våre politifolk til å slippe alt i hendene og rykke direkte inn i en situasjon for å stanse en gjerningsmann som utfører et angrep.

Det sier beredskapsplanlegger hos Agder-politiet, Rune Lindtveit. Fredag orienterte han ordførerne i Lindesnes-kommunene om politiets arbeid for å ha en beredskap mot angrep på skole eller andre samfunnsinstitusjoner.

Etter Utøya-massakren fikk politiet krass kritikk av Gjørv-kommisjonen for at den første politipatruljen ikke kom seg til øya med en gang og aksjonerte.

— Men lenge før det hadde politiet en beredskap som tilsa at man skal rykke inn i en situasjon umiddelbart, sier Lindtveit.

Tatt lærdom

Beredskapsplanlegger hos Agder-politiet, Rune Lindtveit, ved et skolebygg i Mandal. Dersom det grusomme skulle skje her der noen utøver en massakre skal første politimann som kommer rykke inn for å stanse en gjerningsperson med en gang. Foto: Jarle R. Martinsen

Han forteller også at man har tatt lærdom av skolemassakre i USA og Finland.— Ved de første massakrene i USA omringet politiet først en skolebygning og ventet på spesialstyrker mens skytingen fortsatte inne. Da det samme skjedde i Finland for noen år siden, rykket de første politifolkene rett inn i bygget. Det er slik vi skal aksjonere, sier Lindtveit.

Bedre samhandling

En annen kritikk som kom etter Utøya var at helsepersonell holdt seg på hundre prosent sikker plass mens sivile sto på stranda og tok i mot ungdommene.

— Helsepersonellet fulgte den lærdommen de hadde på det tidspunktet. Men etter Utøya er samhandlingen mellom nødetatene blitt endret fra at helse- og brannetat skal holde seg unna til en situasjon er fullstendig avklart, til å rykke inn når det er «trygt nok», sier han.

Skaper trygghetssoner

Lindtveit beskriver hva dette handler om overfor en hendelse i et skolebygg.

— Politiet vil rykke inn i et bygg og avklare soner der det er trygt nok selv om en gjerningsmann fortsatt er i aktivitet. I disse sonene kan helse- og brannpersonell rykke etter for å redde liv, sier han.

Han forteller at nødetatene i Agder denne våren øver sammen for å takle skyte-hendelser.

Ingen fasitsvar

Han sier at mange forventer fasitsvar på hvordan slike hendelser utvikler seg og hvordan man skal opptre.

Det finnes ikke en eksakt fasit. Det er en utenkelig situasjon som det er høyst ulike reaksjonsmønstre på.

— Det finnes ikke en eksakt fasit. Det er en utenkelig situasjon som det er høyst ulike reaksjonsmønstre på, sier han.

Tar de som truer

Senest for to uker siden var det en ny

, denne gang mot Hornnes vidaregåande skule.

Vi tar disse truslene på fullt alvor hver gang og med alle ressurser. Vi tar ingen sjanser overhodet.

— Hvor reelt tar dere disse truslene?

— Vi tar disse truslene på fullt alvor hver gang og med alle ressurser. Vi tar ingen sjanser overhodet, sier Lindtveit.

Politiet har et samarbeid med de som står bak denne app'en og har tatt de som kommer med truslene hver eneste gang.

— Vi tror jo at det er den opplevde anonymiteten og troen på at det ikke får konsekvenser som er det som får personer til å komme med truslene, sier han.