KRISTIANSAND: Fredag lanserte justisminister Grete Faremo (Ap) utvalget som skal gå gjennom straffelovens regler om utilregnelighet. Arbeidet skal ledes av Georg Fredrik Rieber-Mohn, tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer, som har med seg erfarne jurister, psykiatere og psykologer på laget, i tillegg til en professor i etikk og teologi.
— Vi skylder både ofre og straffedømte å ta disse spørsmålene mer alvorlig enn vi gjør i dag, og jeg synes det er bra at arbeidet skal gjøres av et tverrfaglig utvalg. Det tydeliggjør at dette dreier seg om veldig vanskelige spørsmål som ikke kan løses av en profesjon alene, sier Paul Leer Salvesen, som er plukket ut til å sitte i utvalget.
Full gjennomgang
Bakgrunnen for at Justisdepartementet mener det er behov for et Utilregnelighetsutvalg, er straffesaken etter terrorangrepet 22. juli, som reiste en omfattende prinsipiell diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep. Striden om hvorvidt Anders Behring Breivik var å anse som utilregnelig eller tilregnelig, vakte en voldsom debatt om dagens lover.
En av de viktigste oppgavene til Leer Salvesen og utvalget blir å ta stilling til om det medisinske prinsipp bør opprettholdes og i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende for den rettslige vurderingen.
– Det grunnleggende spørsmålet er i hvilken grad personer med alvorlige psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig ansvar for sine handlinger, uttalte Faremo på pressekonferansen.
Ser til Danmark
Leer Salvesen mener Norge må se til sine naboland i Norden.
— I Norge er det litt for mye enten eller. Hvordan fungerer for eksempel rettsvesenet vårt overfor de aller sykeste i samfunnet, de som er en fare for seg selv og andre? Jeg tror vi kanskje trenger nye løsninger for denne gruppen. Danskene har et mye mer differensiert system, fra lukket behandling bak innelåste dører, til åpne løsninger med tett oppfølging i det fri. De har et mye større register å spille på når det gjelder hvilke dommer de kan gi, poengterer han.
Han sier utvalgets viktigste jobb blir å definere grenseoppgangen mellom straffevesen og helsevesen.
— Jeg vil være forsiktig med å mene noe på forhånd, men jeg kan mene én ting: Jeg har et inderlig håp om at arbeidet vårt ikke skal føre til flere syke mennesker i fengsel. Målet må være at færre psykisk syke må sone i fengsel, sier Leer Salvesen, som også har en doktorgrad i kriminolog og skrev doktoravhandlingen sin om drapsdømte.
Trekker historiske linjer
— Er det for vanskelig å få dømt noen til tvungent psykisk helsevern i dag?
— Når rundt 20 mennesker blir dømt til dette hvert år, så synes jeg det høres ganske lavt ut. Så dette må vi se nærmere på.
— Hva blir din rolle i utvalget?
— Det er mange ting vi skal se på, men dette med skyld og utilregnelighet er kanskje der jeg har mest å komme med. Det har vært behandlet helt siden Aristoteles' tid, og jeg kan forhåpentligvis bidra litt med å trekke de lange, historiske linjene. Men vi har tidspress på oss, halvannet år er ikke lang tid til å behandle et så stort og omfattende område.