Jan Roger Olsen kom rett fra allmøte med tillitsvalgte og ledere i sykehuset til intervju med Fædrelandsvennen. Tre sykehus på Sørlandet med ett hovedsykehus i Kristiansand var hovedbudskapet i innstillingen til sykehusdirektøren. Foto: Torstein Øen
Tre sykehus på Sørlandet med ett hovedsykehus i Kristiansand var hovedbudskapet til sykehusdirektør Jan Roger Olsen (til venstre). I motsetning til rapporten som prosjektleder Per Torgersen la frem, vil han imidlertid ikke likebehandle sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Her er Olsen og Torgersen sammen med økonomisjef Annlaug Øygarden Brekke. Foto: Torstein Øen

— Arendal og Flekkefjord sykehus likebehandles i prosjektrapporten. Det gjør ikke jeg, både på grunn av befolkningsgrunnlag, men også fordi Arendal har spesialisert seg på PCI (hjerteinfarkt, trange blodårer, red.anm.), sier sykehusdirektør Jan Roger Olsen.

Utviklingsplan 2030

Fædrelandsvennen treffer sykehusdirektøren like etter han har orientert tillitsvalgte og ledere i sykehuset om sin innstilling til styret i Sørlandet sykehus vedrørende Utviklingsplan 2030. Debatten den siste tiden har vært steil og hard, særlig med ansatte og innbyggere rundt sykehusene i nevnte Arendal og Flekkefjord som er redd for å miste akutt- og fødeavdelinger.

Jan Roger Olsen kom rett fra allmøte med tillitsvalgte og ledere i sykehuset til intervju med Fædrelandsvennen. Tre sykehus på Sørlandet med ett hovedsykehus i Kristiansand var hovedbudskapet i innstillingen til sykehusdirektøren. Foto: Torstein Øen

— Det at hjertesenteret videreføres gjør at anestesiavdelingen og dermed anestesileger i vakt også opprettholdes. Og det vil igjen kunne slå inn på føde- og akuttilbud, sier Olsen, og forklarer at tilleggskostnadene ved å holde akutt- og fødeavdeling oppe blir mindre dersom man likevel har en anestesilege på vakt.

Les også:

Lite befolkningsgrunnlag

— Og Flekkefjord?

— Det er et mindre sykehus som i dag betjener 40.000 mennesker. Befolkningsgrunnlaget vanskeliggjør det å ha robuste tjenester med 6-8 leger i vakttjeneste innen kirurgi hvis legen også skal brukes fornuftig på dagtid, sier sykehusdirektøren.

Og det igjen kan påvirke akuttfunksjonene.

— Statsråden viste i sin sykehustale til et befolkningsgrunnlag på 60.000 som et minimum for at et sykehus kan opprettholde akuttkirurgi. Flekkefjord sykehus oppfyller ikke dette kravet, men vi vil avvente å se den nasjonale helseplanen før vi gjør vår endelige vurdering, sier Olsen.

Fødetilbud uavklart

Det samme gjelder fødetilbudet. Her viser sykehusdirektøren til at Arendal har 1000 egne fødsler, mens det sammenlignbare tallet for Flekkefjord er 280, da unntatt fødende fra Rogaland.

— Det kom ingen føringer angående fødeavdelinger i sykehustalen, så der må vi avvente nasjonal helseplan, sier Olsen.

Grunnet overnevnte årsaker ber sykehusdirektøren i sin innstilling om at styret venter med sin endelige behandling av rapporten til etter nasjonal helseplan er lagt fram. Han vil heller ikke si noe konkret om hvilke funksjoner som skal opprettholdes i Arendal og Flekkefjord før den tid. Den foreløpige behandlingen vil likevel gå som planlagt 5. februar, særlig for å sette en føring om ett hovedsykehus.

Les også:

Bruker ikke begrepet nærsykehus

— Du ber styret videreutvikle en driftsmodell med tre sykehus, der sykehuset i Kristiansand gjøres til hovedsykehus. Prosjektrapporten kalte de to gjenværende nærsykehus. Gjør du også det?

— Jeg bruker ikke det begrepet. Vi viderefører 3 sykehus, derav ett hovedsykehus, som er det viktige å definere. Jeg definerer med hensikt ikke de to andre sykehusene, og ser heller ikke behov for det.

Tre sykehus på Sørlandet med ett hovedsykehus i Kristiansand var hovedbudskapet til sykehusdirektør Jan Roger Olsen (til venstre). I motsetning til rapporten som prosjektleder Per Torgersen la frem, vil han imidlertid ikke likebehandle sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Her er Olsen og Torgersen sammen med økonomisjef Annlaug Øygarden Brekke. Foto: Torstein Øen

Sterke reaksjoner

— Har du latt deg påvirke av de sterke reaksjonene som har kommet fra vest og øst i landsdelen?

— I den grad at jeg hører på de bekymringene folk hadde rundt at det ikke skulle videreføres et tilbud, så har jeg prøvd å respektere det, men innenfor faglige og økonomiske rammer. Jeg er ikke tvil om at hadde man sett rent økonomisk på sykehusstrukturen hadde det blitt ett hovedsykehus på Eg, svarer Olsen.

— Kritiske røster hevder at dere har gått ut over bestillingen fra Helse Sør-Øst både når dere ser på sykehusstrukturen og nytt psykiatribygg på Eg. Hva tenker du om det?

— Jeg oppfatter at arbeidet er i tråd med det Helse Sør-Øst har etterspurt. Det har også sittet tre personer fra Helse Sør-Øst i styringsgruppa til Utviklingsplan 2030 som ikke har hatt noen innvendinger på dette, svarer Olsen.

Les også:

Geografi

— I hvilken grad mener du geografi har fått prege arbeidet med Utviklingsplan 2030?

— Hadde vi startet med blanke ark, med de avstandene og det befolkningsgrunnlaget vi har, ville nok de fleste fagfolk på tvers av Agder være enig i at det hadde vært hensiktsmessig med ett sykehus. Kanskje med noen nærtilbud a la distriktsmedisinske senter. Men med den infrastrukturen vi har, med sykehusbygg i god forfatning, gir nok tre sykehus bedre nærhet til befolkningen. Med driftsmessige utfordringer, vel og merke, legger han til.