BIRKENES: — Det er nesten ikke til å tro. Jeg er så glad. Den er et klenodium og en viktig del av historien på Herefoss, sier 60-åringen.
Nå som et nytt år er sparket i gang med sparkeføre, kan det være greit å hente fram en historie fra sparkens glandsdager. Det er jo ikke så mange av dem å se lenger.
Sparken som Helge Wroldsen ble så glad for, ble laget av Mads "Mass" Brobakken på Herefoss for kanskje 80 år siden. Den er den eneste i sitt slag.
Bygget etter svensk modell
Modellen for den er trolig Arvikasparken fra Sverige. Det sies at Arvikasparken kom til Herefoss med en svensk kullbrenner, og at flere etter hvert kjøpte en slik spark.
(Les mer under videoen)
Men felespiller og vegarbeider Mads Brobakken ville ikke kjøpe. Han ville lage en selv, en skikkelig solid en med ekstra lange meier.
— Ingen vet med sikkerhet når han bygde sparken, men den er et ekte Herefoss-produkt. Mass døde for øvrig i 1950. Jeg fikk sparken av Lilly Åmlid, som visste jeg samlet på gamle ting fra bygda, sier Wroldsen.
Mass var kjent i bygda for stilen når han sparket. Det skulle være høye spark bakover. Helge Wroldsen har testet stilen, og er noe usikker på hvor effektiv teknikken er.
— Uansett er det stilfullt. Kanskje ønsket Mass å være litt spesiell, sier Wroldsen, som har gjenskapt stilen for Fædrelandsvennen.
Sparkens historie
I følge Wikipedia er den første kjente beskrivelsen av sparken fra Piteå i Nord-Sverige i 1872. Etter 1900 ble den vanlig i Norge.
Fram til 1930 ble sparker laget av bygdesmeder. I 1930 ble produksjonen industrialisert. I mange år ble den norske varianten, Nansen-sparken, produsert på Vegårshei i Aust-Agder. Nå lages Nansens-sparken på Tynset.
Spark har vært et vanlig fremkomstmiddel i Norge, Sverige og Finland.
— Men det er synd ikke flere sparker i dag. Det er heller blitt et sjeldent syn, sier Helge Wroldsen – og kommer med et lite spark til vegmyndighetene.
— Salting og strøing av veiene gjør det vanskelig å bruke sparken.
- Folk må sparke mere
70 år gamle Olav Jørgen Herefoss på Herefoss er en av få som jevnlig bruker spark om vinteren.
— Jeg bruker sparken hele vinteren dersom det er sparkeføre. Flere burde sparke. Spesielt de unge. Men de er for dovne. De vil ikke yte noe og kan ikke komme seg fram uten å bruke noe med motor, mener Olav Jørgen Herefoss.
70-åringen sparker til butikken flere ganger i uken sammen med hunden "Hansemann". Utfor Øynaheia kan det gå riktig fort unna.
— Sparken går akkurat så fort som bikkja kan løpe. Jeg kan jo ikke kjøre fra den, sier Herefoss.
Det er lenge mellom hver gang en ser noen bruke sparkstøtting i dag. Herefoss tror noe av grunnen er at vi har hatt en del vintre uten snø og is på veiene.
— Når det først blir sparkeføre, blir det strødd eller saltet. Og da er det ikke enkelt å komme fram med spark, sier den ivrige sparkeren.