Juletreet på Ernst

Men det ser avgjort sånn ut, for alle som løfter blikket fra Vestre Strandgate og Rådhusgata til tårnet på Ernst hotel, som formelt sett heter Clarion hotel Ernst.

Det kan Janko Belec, hotellets vaktmester, takkes for.

Han er 52 år, fra Slovenia, utdannet kokk, kom til Norge i 1994, jobbet som kokk, fikk helseplager og omskolerte seg for fem år siden.

Og juletreet, bare så det er nevnt, er i virkeligheten 130 meter ledning med like mange lyspærer av typen led, grundig forankret til vaiere og åtte festepunkter.

— Går ikke

— Hvorfor er det ikke et ekte tre?

— Det har vi forsøkt tidligere. For det første er det tungtvint å drasse et to og en halv meters tre gjennom hotellkorridorer og opp fem etasjer. For det andre er vinden alltid sterkt der oppe. Vi kan jo ikke risikere at juletreet blåser ned i gata.

— Kjenner du deg stolt, når du kommer kjørende til jobb i tussmørket, og kikker på det du har gjort?

— Selvfølgelig er jeg stolt. Dette er jo noe alle kan se, til og med fra Vesterbroa. Faktisk kan jeg se det med kikkert fra Vågsbygd.

Tirsdag sto han på hotellets tårn i tre timer, regn og kuling for å klargjøre julehilsenen fra Ernst.

Lettet

— Det er en omstendelig jobb å få til formasjonen med åtte slynger. Lettelsen er betydelig når jobben er gjort og alt virker, forsikrer Janko Belec.

Han avslører at byens hoteller har en uformell konkurranse seg i mellom, om lage det fineste julehotellet.

Derfor er ikke vaktmesteren på Ernst ferdig, selv om jobben er gjort aller øverst, der en vindhane påført 1893 sjelden står i ro.

Nå skal han lage to lyskranser som skal henge over resepsjonen.

Deretter skal et tre meter høyt grantre plasseres innerst i foajeen, med god plass til gaver fra hvem som helst, som i år skal tilfalle Krisesenteret i byen.

Men hver dag, så lenge spesialtreet skal lyse, er vaktmesteren oppe for å skifte pærer som eventuelt slukner.

Selv tente han dem onsdag, samme dag som hotellets første julebordsgjester ankom.

Han slukker dem sånn omtrent 13. dag jul.