Avdelingsdirektør Einar Lunde og assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet i kontorlokalene i Lillesand. Tirsdag skal tilsynet møte teleselskapene for å diskutere mulige tiltak etter Aftenpostens avsløringer om massiv overvåkning i Oslo sentrum. Foto: Erlend Olsbu

De siste dagene har Aftenpostens avsløringer av omfattende overvåkning i Oslo fått stor oppmerksomhet. Tirsdag skal Post— og teletilsynet, som holder til i Lillesand, møte teleselskapene for å diskutere mulige tiltak.

— Det finnes systemer som kan oppdage denne typen utstyr. Vi må se nærmere på vår evne til å oppdage dette og om det er noe vi kan gjøre som virker avbøtende, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet til Fædrelandsvennen.

Overrasket over omfanget

Lunde innrømmer at han ble overrasket over omfanget.

— Vi har sagt at vi nå må gå i oss selv. Vi driver ikke med kontra etterretning eller etterforskning, men vi har ansvaret for den generelle sikkerheten. Jeg er ikke bekvem med at det er Aftenposten som finner ut av dette og ikke oss, sier Lunde.

Les også:

Tilsynet har til nå konsentrert seg om å undersøke merkbare forstyrrelser i nettet. Falske basestasjoner er imidlertid «lydløse».

— Det er meningen å være usynlig. Hvis vi skal avdekke dette må vi være til stede på en helt annen måte, sier Lunde, som har 14 års erfaring fra Forsvarets etterretningstjeneste.

Tviler på avlytting

Han presiserer at falske basestasjoner først og fremst kan brukes til overvåkning, slik at man kan finne ut hvem som snakker med hvem. Å avlytte det som blir sagt er langt mer krevende.

Avdelingsdirektør Einar Lunde og assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet i kontorlokalene i Lillesand. Tirsdag skal tilsynet møte teleselskapene for å diskutere mulige tiltak etter Aftenpostens avsløringer om massiv overvåkning i Oslo sentrum. Foto: Erlend Olsbu

— Da må du manipulere sikkerhetsinnstillingene. Materialet vi har sett tyder ikke på at dette har skjedd her, sier Lunde.- Hvilke steder på Sørlandet kan være utsatt?

— Slikt utstyr kan være interessant å bruke på steder hvor det er store verdier i spill. Et tenkt tilfelle kan være en fusjonsforhandling. Da er dette et verktøy du kan bruke for å se hvem som sitter bak gardinene på konsern X og snakker sammen en sen lørdags kveld, sier Lunde.

Tenkt som kjeltringer

— Hvor ville dere prioritert å lete?

— Da må vi tenke som kjeltringer. En heigård i Iveland vil åpenbart være av mindre interesse enn enkelte miljøer på Andøya. Men det blir for spekulativt å gå inn på det nå, før vi har kommet dit, sier Lunde.

— Men det er viktig at alle er klar over hvilke verdier man har og sikrer seg deretter. Det gjelder alltid, sier assisterende direktør i PT, Elisabeth Aarsæther.

— Bør vanlige folk bekymre seg?

— Nei, jeg vil si at vanlige folk kan slappe av. Vi kommer til å ta grepene vi kan ta. Så er det viktig å si at det blåses litt opp når man får inntrykk av en masseavlytting i Oslo sentrum. Det har vi ikke sett tegn til, sier Lunde.

Skjerpede krav?

— Deling av bilder og informasjon på nett er en viktigere problemstilling for folk flest. Det er fremdeles slik at folk gir fra seg brukernavn og passord til andre. Hvis man skal være bekymret for noe så er det først og fremst dette, ikke hva man sier i mobiltelefonen, sier Aarsæther.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook

Under sitt møte med teleselskapene vil PT også diskutere muligheten for skjerpede sikkerhetskrav til tilbyderne.

— Teknologiutviklingen gjør at det som bare var en hypotese for ti år siden nå er mulig for nesten hvem som helst å gjennomføre. Derfor jobber vi kontinuerlig med kravstilling. Det som var godt nok for to år siden er ikke godt nok nå, sier Lunde.

- Har en løpende risikoanalyse

— Vi er en stor virksomhet og faren for avlytting er en naturlig del av vår risikoanalyse, sier direktør Øivind Stenstad i Glencore nikkelverk.

— Aftenpostens avsløringer er en viktig påminnelse om at man bør gå gjennom rutinene igjen. Vi må ikke være naive, sier Stenstad.

Av åpenbare grunner ønsker han ikke å si så mye om bedriftens sikkerhetstiltak.

— Vi har for eksempel besluttet å beholde fasttelefonene våre. Det er blant annet av sikkerhetshensyn, sier Stenstad.

National Oilwell Varco har også registrert avisoppslagene, uten at bedriften har funnet det nødvendig med umiddelbare tiltak.

— Vi har en løpende risikovurdering av vår elektroniske kommunikasjon. Vi er bevisste på at vi har verdier som er verdt å beskytte, sier kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø i Nov.