KRISTIANSAND: Jeg kjørte med A2 fra Hånes til Kvadraturen en regntung mandag morgen.
Etter den turen besluttet jeg å hedre ham i full offentlighet.
— Vil du skrive om meg? Er jeg noe spesiell?
Spurte Olsen, da jeg ringte tilbake og la fram mitt ærend.
Kanskje er han ikke så ofte selv passasjer i en buss.
Det er ikke sikkert at han har opplevd sure sjåfører, stressede sjåfører, sjåfører som kjører i rykk og napp og sjåfører som gir deg huden full hvis du glemmer å rekke ut hånda.
Men det har vi som frekventerer buss hver dag.
Noen smil
De fleste er naturlig nok hyggelige, hilser og kjører mykt.
Men knapt noen andre ønsker hver passasjer en god dag videre, etter en tur der trafikkbildet er kommentert, historier er fortalt og kanskje en sang er sunget fra den som fører alle dit de skal.
— God morgen, god morgen, du bu au på Hånes, ja, sa sjåføren på klingende venndølsk, mens jeg ristet paraplyen og fomlet etter busskortet.
Etter få kilometer og flere opplysende bemerkninger om trafikkbildet fra han som kjørte, begynte passasjerer å prate med hverandre.
Noen smilte, til og med.
At slikt er spesielt, vet alle som tar buss en mandag morgen i regnvær.
— Ha en fin dag, ropte han, hver gang noen gikk av etter en tur med silkemyk kjøring.
Et par timer senere ringte jeg som nevnt tilbake til Svein Olsen, blant annet for å spørre om han alltid har fine dager.
De sa «takka for toren»
— Langt i fra. Men mine dårlige dager skal ikke gå utover andre, sier sjåføren, som poengterer at han ikke gjør forskjell på svarte, brune og hvite, eller setesdøler, venndøler og byfolk, for den saks skyld.
— En gang kom en gjeng hvitkledde menn om bord. Da de skulle av, ønsket jeg dem en fin dag i moskeen.
— Hva svarte de?
— De sa «takka for toren».
Klipper ut
Svein Olsen er relativt fersk bak bussrattet, alderen (64) tatt i betraktning.
— Etter en tid som mekaniker ved Hunsfos, var hoftene og knærne så dårlige at jeg ble uføretrygdet. Med tiden fikk jeg lyst til gjøre noe annet. Derfor har jeg kjørt buss i fem år, forklarer sjåføren som stort sett alltid prater og smiler.
Spørsmålet som naturlig melder seg, er om Nettbuss Sør har mange sjåfører som stort sett alltid prater og smiler.
— De fleste av våre 330 sjåfører er heldigvis både dyktige og hyggelige. Men egentlig har vi bare to som gir det lille ekstra og utmerker seg slik som Svein Olsen, sier avdelingsleder Tom Ånesland i Nettbuss Sør.
— Hvem er den andre?
— Svein Andreassen.
Ånesland sier at Nettbuss tilstreber godt omdømme.
— Tilbakemeldinger fra passasjerer viser at vi blir stadig bedre. Torsdag gjennomføres en ny brukerundersøkelse. Da vil det vise seg om den hyggelige trenden fortsetter. Uansett kan vi alltid ble enda bedre, sier Tom Ånesland, som vil klippe ut og henge opp denne artikkelen slik at alle sjåførene får lest den.
Les også: