Utsikt over eplehagen på Monen på Longerak. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

— Sørlandet har klimaet til lange sesonger. Vi har jordsmonnet og vi har et lite, men godt fagmiljø. Nå må begeistringen opp. Vi utnytter ikke potensialet som ligger der, forkynner Ole Magne Omdal.

Sigrid Nersten Lundens eplemos. Hun har solgt noen tonn av den de siste 45 årene. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Han står sammen Britt Kåsin fra Opplysningskontoret for frukt og grønt og epleprodusent Sigrid Nersten Lunden på sistnevntes gård i Longerak. Begge deler Omdals tro på det glade budskap.

Bare tre prosent av frukten, 16 prosent av bær og 50 prosent av alle grønnsaker i norske butikker, kommer fra Norge. Forbrukerne ønsker mer norsk.

— Bare tre prosent av frukten, 16 prosent av bær og 50 prosent av alle grønnsaker i norske butikker, kommer fra Norge. Forbrukerne ønsker mer norsk. Altså store muligheter, forteller Kåsin.

På Sørlandet har for eksempel jordbærproduksjonen falt i mange år, etter at Br. Kjetså på Hornnes mangedoblet den på 70-tallet. Nå er jordbær igjen på vei opp, men det kan produseres flere hundre tonn ekstra.

Perfekt i Setesdal

Omdal er rådgiver for bygdeutvikling hos Fylkesmannen i Vest-Agder. De neste årene leder han bærprosjektet som kan skape fremtid på mange småbruk i Setesdal og rundt i Agder. Han mener det er mulig å skape tresifret antall arbeidsplasser.

Tenk hva 100 arbeidsplasser på bygdene betyr

— Hvis vi tenker bærproduksjon og produktutvikling som safting, sylting, gårdssalg og turisme, er dette fullt mulig. Tenk hva 100 arbeidsplasser på bygdene betyr, sier han.

Det satses allerede på matturisme i Setesdal.

— Setesdal har perfekt klima og perfekte gårdstørrelser også. Men ingen må tro at bær er lite arbeid. Det er mye og det er sesongbasert. Men gøy, sier Sigrid Nersten Lunden.

Smoothie er blitt populært

I 45 år har hun solgt epler og mos fra gården. I det siste har hun også begynt å presse eplemost. Syv mål eplehage gir seks-sju tonn epler i året. Hun greier ikke å produsere nok til alle som stopper.— Satser du på bringebær, trenger du bare 13 dekar for å få ett årsverk og greit utkomme, forutsatt at du videreforedler og selger direkte fra gården. Mange småbruk som legges ned, kunne overlevd på bær og frukt, sier Omdal.

Smoothie

Britt Kåsin var i USA på 80-tallet.

— Da startet smoothie-bølgen. Få år etter hadde amerikanske butikker friske bær i hyllene året rundt. Det tok 30 år før bølgen kom hit. Nå får vi ikke nok av friske bær. Det er et stort underskudd av norske bær i markedet, sier hun.

Vi har også endret tankegang om bær: - For noen tiår siden ble nesten alle jordbær lagt på frysen for vinteren. Vi var nøysomme. Nå spiser vi nesten mer jordbær om sommeren enn vinteren. Nye sorter og nye lagringsmetoder gjør at vi kan tilby friske norske bær fra 1. mai til 1. november, sier Kåsin.

Hun viser også til endrede frokostvaner, som betyr økt bærforbruk. Fædrelandsvennen har tidligere publisert en frokost-blanding-test.

I Agder skal det satser på bringebær, mer jordbær og mer blåbær, i tillegg til solbær og rips og moreller og epler.

Gården Monen på Longerak med eplehagen til Sigrid Nersten Lunden. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Sigrid Nersten Lunden bor på Monen på Longerak. Her ble det startet landbruksskole i 1896, og fylkesgartner Thomas Longerak lærte mange om frukt og bær. Siden har Longerak. Laudal og Åraksbø vært fruktbygdene i dalen.— Nå skal vi gjøre det igjen. Mye skjer over hele Agder. Men vi trenger mer. Småbrukene i Setesdal passer perfekt, prediker Omdal.

Inne serverer Sigrid Nersten Lunden lunsj med både tyttebærsyltetøy, eplemos, jordbær, plommesyltetøy og molter.

Tyttebær og molter er ville vekster som alle kan plukke som de vil.

— Det kan gjøres forretning av de også, sier Omdal.

Umettelig behov for blåbær

Blåbær har det aller største potensialet på Agder. Produksjonen kan lett økes fra dagens 50 dekar til over 1000 dekar - hvis man lykkes med gode sorter.

Utsikt over eplehagen på Monen på Longerak. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

— Det forsker vi på. Blåbær må produseres på kysten mellom Østfold og Bergen, og vi sliter litt med å skape gode nok vekster. Får vi det til, er markedet nesten umettelig, sier Jan Karstein Henriksen i Norsk Landbruksrådgivning.Det produseres noen få tonn årlig, men omsettes 3000 tonn blåbær årlig i Norge i dag

Fram mot 2020 vil norsk bær-etterspørsel doble seg.

Henriksen sier det er stort potensial for flere sorter på Agder. Bringebær har allerede økt med 70 prosent.

Henriksen, ber bønder som ønsker å starte bærproduksjon, søke faglig hjelp.

— Bringebær krever for eksempel lett jord. De må ikke stå mot sør. Slike ting er avgjørende. Vi har eksempler på bønder som angrer på at de investerte. De hadde ikke gjort forarbeidet godt nok, sier han.