AGDER: — Gjennomsnittstemperaturen på Kjevik i fjor var 7,2 grader. Det er 0,6 grader varmere enn normalen. Hos dere var det nok våren som trakk opp, spesielt mars. Dere fikk sommerstemning før påske. Så døde varmebølgen brått. Sommeren kom ikke med den langvarige varmen som folk virkelig kan kose seg med, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Fjoråret var også 17 prosent våtere enn normalt. Men klimaforskeren skal ikke så langt tilbake i tid for å finne et våtere år.
— 2009 var våtere. Og 2008 var enda våtere enn det. Det er ganske vanlig med våte år for tida, sier Hygen.
I går la han fram væråret 2012 i et klimaperspektiv. Sørlandet og resten av landet går en relativt dyster langtidsmelding i møte.
— Den gjennomgående trenden sier at vi får mer nedbør og et varmere, våtere klima, også i agderfylkene. Været hos dere gjenspeiler de globale klimaforandringene, sier Hygen.
Våte sommere
Oppsummert lyder den langsiktige værmeldingen slik:— Mer varm og fuktig luft, kraftigere nedbør, plutselige snøfall, melder Hygen.
Den siste sommeren savnet sørlendingene de lange periodene med smeigevær. Det kan skyldes de globale klimaendringene. Hygen kan ikke garantere at de kommer tilbake heller.
— Vi ser at det kan være en sammenheng mellom mindre is i Arktis og varmere hav. Det gir utslag i våte sommere, noe som merkes spesielt på Østlandet og Sørlandet, forklarer Hygen.
Han understreker at dette er helt ny forskning, og at prognosene er usikre.
— Men det ser ut som om regnværet fra Vestlandet i en del tilfeller har sneket seg rundt Lindesnes og treffer Sørlandet. Det eneste som er helt sikkert, er at vi vil få store variasjoner i året som kommer. Jeg vil ikke at dere skal legge bort håpet om fantastiske somre med knallsol. Men de blir nok litt våtere, sier Hygen.
Mest i vest
Hovedtrenden i verden er at de våte stedene blir våtere og de tørre tørrere. Vestlandet kommer slik sett dårligst ut.
— Det er der vi forventer størst vekst i nedbøren. Men Sørlandet vil nok få flere lavtrykk. Dere må forvente en økning i ekstremvær, spesielt med kraftig regn. Med det kommer tilhørende flom i mindre bekker og vassdrag. Ikke slik at store vassdrag vil flomme over, men mer slik at bekken bak huset plutselig går over sine bredder og tar med seg halve huset, forteller Hygen.
De kraftige regnskyllene kan komme ganske uventet.
— På Sørlandet får dere ofte kraftige ettermiddagsbyger, sånn i 17-tida når du står klar til å fyre opp grillen. Disse kan komme til å øke i omfang. Bygene kan være svært lokale og typisk ekstremt vanskelige å varsle, melder Hygen.
Snøen ligger høyt
— Hva skjer med de hvite vintrene?
— I forhold til snø, må vi nok betydelig høyere opp for å være sikre på å finne snø når vi kommer til 2050. Mot slutten av århundret, må du veldig høyt, opp i 1000 meter eller høyere. Samtidig ligger Sørlandet utsatt til for nedbør kombinert med kald luft. Det kan gi enorme snøfall på Sørlandet, varsler klimaforskeren.- Har du noen gode nyheter?
— Njaa, det blir varmere, da. Ellers er nok dette de effektene vi ser av klimaendringene. Vi har innstilt hverdagen vår etter det været vi er vant med. Nå er det i endring, og da må en del av infrastrukturen også endres. Men generelt slipper Norge billig unna. Vi har en robusthet som gjør at vi kan tåle de klimaendringene som kommer, mener klimaforskeren.
Han påpeker at veldig mange andre land er langt verre stilt.
— Våte områder blir våtere og mer utsatt for flom. Tørre områder blir tørrere. Det fører for eksempel til ørkenspredning. Dessverre har ganske mange av de landene som rammes hardest, svært store utfordringer. Vi har råd til å gjøre ganske mye for å demme opp for klimaendringene. Vi er også langt framme når det gjelder forskning, slik at vi vet hva som skal skje, påpeker Hygen.