85-åringen døde lørdag morgen, melder TV 2. Kristiansen var leder av Kristelig Folkeparti i periodene 1975-1977, og 1979— 1983. Han var stortingsrepresentant i to perioder, fra 1973 til 1977 og fra 1981 til 1989. Han var olje- og energiminister i Willoch-regjeringen fra 1983 til 1986. Han var politisk engasjert hele sitt liv, og startet og avsluttet sin politiske karriere i kommunalpolitikken på Nesodden. Han ble første gang valgt inn som kommunestyrerepresentant i 1951, og avsluttet sin siste periode i 1999. Han var en meningssterk og omstridt politiker. Han var abortmotstander, Israel-venn og EU-tilhenger.

Internasjonal oppsikt

Han vekket oppmerksomhet over hele verden da han i 1994 trakk seg fra Nobelkomiteen i protest mot at fredsprisen ble tildelt PLO-leder Yasser Arafat, som han kalte «verdens ledende terrorist».

Han var omstridt også i eget parti, hvor han tilhørte høyrefløyen.

I 1983 ble han presset til å gå som partileder etter intern strid om blant annet samarbeidet med Høyre.

Han byttet verv med Kjell Magne Bondevik, slik at Bondevik ble leder, og Kristiansen parlamentarisk leder.

Ikke koselig

I 1989 trakk han seg som stortingsrepresentant, med den begrunnelse at partiet hadde fjernet seg fra sin gamle kurs.

– Jeg gikk inn i politikken med et misjonerende kall, ikke for å være koselig og grei, fastslo veteranen i et intervju med Vårt Land da han fylte 75. – Jeg vet ikke om jeg vil anbefale et ungt menneske å gå inn i Kristelig Folkepartis Ungdom. Jeg vil heller oppfordre dem til å være aktive i menigheten, sa han.

– Markant lederskikkelse

– Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om Kåre Kristiansens bortgang. En av de mest markante lederskikkelsene i norsk politikk og i Kristelig Folkeparti har gått bort, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.

Høybråten beskriver Kristiansen som en politiker med et sterkt sosialt engasjement, og trekker også fram Kristiansens utrettelige arbeid for samarbeid på den ikke-sosialistiske siden i norsk politikk og hans sterke engasjement for Israel.

– Kåre var et utrolig varmhjertet menneske. Samtidig hadde han en uredd og markant profil, og vek ikke unna for en debatt. Han møtte både meningsfeller og meningsmotstandere med respekt, og derfor nøt han stor respekt selv, sier Høybråten.

– Gikk sine egne veier

– Kåre Kristiansen var ikke redd for å gå sine egne veier og markerte seg i norsk politikk ved å ta selvstendige standpunkt, sier professor Francis Sejersted.

Sejersted var leder av Nobelkomiteen da Kristiansen trakk seg fra komiteen i 1994, i protest mot at fredsprisen ble tildelt PLO-leder Yasser Arafat, som han kalte «verdens ledende terrorist».

– Jeg beklager sterkt at han trakk seg fra komiteen. Bortsett fra denne ene episoden, hadde vi et utmerket samarbeid, sier Sejersted, som beskriver Kristiansen som et verdifullt medlem for komiteen.

– Han hadde stor erfaring og klare standpunkter og var alltid svært engasjert, sier Sejersted.