OSLO:— Barkenæs kan ikke straffes for en feil som ble begått av Justisdepartementet. Barkenæs må frifinnes, konkluderte Stenberg- Nilsen i byretten.Stenberg-Nilsen viste til at Barkenæs fikk de taushetsbelagte opplysningene vedrørende en av søkerne til den ledige namsmannstillingen i byretten fra sitt eget fagdepartement.- De visste nøyaktig hva opplysningene skulle brukes til, og da måtte Barkenæs gå ut fra at det var i orden, sa Stenberg-Nilsen.En stor belastning

Stenberg-Nilsen fortalte retten at det har vært en meget stor belastning for Barkenæs å bli tiltalt for lovbrudd. Han fastholdt at Rikadvokatens anklager bygger på et sviktende grunnlag.- Påtalemyndigheten er jo ikke enig med seg selv i denne sak, sa Stenberg-Nilsen, og viste til uenigheten mellom Statsadvokatene i Oslo og Riksadvokaten.Mens Statsadvokatene i Oslo mener Barkenæs ikke har gjort noe straffbart, fastholder Riksadvokaten at Barkenæs har opptrådt grovt uaktomt i sin omgang med taushetsbelagte opplysninger.Riksadvokaten som øverste påtaleinstans, mener Barkenæs som leder av byretten burde ha undersøkt lovene og forskriftene knyttet til taushetsbelagte opplysninger, før han brakte dem videre til tillitsvalgte og ansettelsesrådet.Det faktum at en saksbehandler i Justisdepartementet gav ham de fortrolige opplysningene om søkerens rulleblad, er etter Riksadvokatens lovforståelse ikke ansvarsbefriende for Barkenæs.Motvillig

I går måtte førstestatsadvokat Lasse Qvigstad mer eller mindre motvillig prosedere på Riksadvokatens tolkning. Han understreket at det er lovgiver og samfunnets ønske at folk som har vært straffedømt, kan få legge dette bak seg, og ikke hele tiden oppleve at det rippes opp i fortiden.- Lovens utgangspunkt er at dette ikke skal skje, sa Qvigstad. Han sa at det ikke er tvil om at de personopplysningene Barkenæs fikk av departementet over telefon var taushetsbelagte. - Lovens forskrifter fastsetter klare regler for når og hvordan strafferegisteropplysninger kan hentes ut. At de formidles over telefon til bruk i en ordinær ansettelsessak ved byretten er galt.- Så formløst som dette kan det ikke skje, la Qvigstad til. Han understreket at påtalemyndigheten aldri har trukket Barkenæs hederlighet eller troverdighet i tvil.- Hans handlemåte har skjedd ut fra de beste motiver. Vi snakker her om en rettslig villfarelse, en teknisk overtredelse som går over grensen til det straffbare, sa Qvigstad, som understreket at han ikke hadde noen ønske om å utdype dette.Qvigstad fastholdt påtalemaktens syn om å reagere på mildesat mulig måte overfor Barkenæs, nemlig med påtaleunnlatelse. Selv om det er svært uvanlig i en sak hvor det er tatt ut tiltale, etter den anklagedes eget ønske.Feil avdeling

Barkenæs henvendte seg til feil avdeling i Justisdepartementet da han skulle ha en såkalt politiattest på søkeren til den ledige jobben i namsmannsavdelingenHan fikk opplysningene han ønsket over telefon fra en saksbehandler i lovavdelingen. Men i forskriftene til lov om strafferegistrering går det fram at det er stedets politimester, eller politiavdelingen i Justisdepartementet som skal gi dette.Men da skal det først søkes på et dertil egnet skjema. Normalt kan det ikke kreves framlagt politiattest ved ansettelse av en leder for namsmannsavdelingen. Men forskriftenes paragraf 12 nr 5 gir departementet adgang til å dispensere fra dette i spesielle tilfeller.