KRISTIANSAND: — Utviklingen er alarmerende. Flere og flere elever støtes ut av det vanlige opplæringsløpet, sier leder i PP-tjenesten i Kristiansand Arvid Alsaker.Omkring 15 prosent av alle elevene i Kristiansand trenger nå en eller annen form for ekstra hjelp, av de får 582 spesialundervisning. Oppgitt over Clemet

I sin årsmelding roper Alsaker kraftig varsko mot utviklingen i norsk skole. Og han gir utdanningsminister Kristin Clemet og hennes politikk mye av skylden for at ting går mer og mer galt.- Fokuset på harde verdier, på konkurranse, på rangering av skoler etter karakterer, på nasjonale prøver og konkurranse mellom skoler, gjør at de «myke verdiene» i skolen kommer i bakgrunnen. Skolene tvinges til å fokusere prestasjon, fremfor godt læringsmiljø, sier Alsaker.- Hva mener du?- Alle barn har rett til tilpasset opplæring. Det gjelder de teoretisk flinkeste og de teoretisk svakere. Da må vi lage et læringsfellesskap hvor så mange som mulig kan fungere. Vi skal ikke senke krav, men den «vanlige» skolen skal være så fleksibel at den fungerer for den enkelte. Det er dette som nå skjærer seg, sier han. For smalt teoriløp

Han tenker for eksempel på alternative skoleløp. Alsaker sier skolen skal skape «gagnlege menneskje» som det står i opplæringsloven, og han mener det er altfor smalt å fokusere ensidig på teori.- Alle skal skrive, lese og regne. Men det finnes mange elever som strever med teori, og som samtidig har utrolige evner innen praktisk arbeid. Vi må lage en skole som ikke støter disse ut, men som forbereder dem til yrkesliv og voksenliv. I årsmeldingen forteller han at Kristiansand fra 2000 til 2001 greide å få ned antallet barn, unge og voksne som trenger ekstrahjelp fra 1552 til 1265. - Fordi vi satte inn en stor innsats i forhold til å gi tilpasset opplæring innenfor den ordinære skolen. Men dette siktemålet drukner nå i styringen fra sentralt politisk hold, og nå er vi oppe på gammelt nivå igjen, sier han.De siste to årene har antallet barn som trenger ekstrahjelp økt med 328 personer.Alsaker mener «Clemet-skolen» fører til store dilemmaer. På den ene siden snakkes det flott om tilpasset undervisning. På den andre siden lages det konkurranse og karakter-rangeringer som gjør at skolen blir ensidig opptatt av teoretiske prestasjoner.- Presset fra Skoleporten.no (nettstedet som offentliggjør skolers resultater red.anm.) hvor karakterer roper høyest om hvor skolen havnet i konkurransen, fortrenger hensynet til de pedagogiske vilkårene som skulle gjøre skolen til et godt sted å lære for alle, sier Alsaker. Kritisk til nasjonale prøver

Han viser særlig til de nasjonale prøvene, som er så vanskelige at mange elever må ha fritak.- Hvis ikke prøvene kan gjelde alle, er det prøvene, ikke elevene, det er noe galt med. Hvis ikke prøvene kan gjelde alle, utvikler vi ikke skolen i barnevennlig retning. Konkurranse kan nok være formålstjenlig, men ikke som oppvekstvilkår på en fellesarena med et så stor mangfold som skolen er, sier han.- Nå skal det kuttes i Kristiansand-skolen?- Det vil forsterke utstøting av elever. Skal vi gi tilpassa opplæring, trengs ressurser. Ressurser er et nøkkelord for at skolen skal se og utvikle den enkelte, mener Alsaker.Han skulle ønske at utdanningsministeren endret kurs.- Mye bedre enn ensidig fokus på karakter og prestasjon, ville det vært om hun tok tak i ungdomsskolen og videregående skole. Der trenger vi reformer. Vi trenger alternativer så flott ungdom med teorisvakheter, kan utdanne seg på andre måter. Gjennom kombinasjon skole/arbeid i bedrift, for eksempel, sier han.