KRISTIANSAND: 31 av sakene er henlagt på grunn av bevismangel, seks saker fordi gjerningsmannen ikke er blitt identifisert. Fire saker er fremdeles under etterforskning.Nå tar politiet selvkritikk.— Dette er ikke godt nok. Politiet kan bli flinkere til å oppklare voldtekter, sier Magne Storaker, avdelingsleder på Felles kriminalenhet i Agder. Storaker, som koordinerer etterforskning av grov vold og sedelighetsforbrytelser i Agder, mener at dagens etterforskning av voldtektssaker lider av flere mangler. Han lister opp følgende svakheter:Ikke godt nok organisert etterforskning.Arbeidet mangler ofte en klar plan.For dårlig fremdrift i etterforskningen.Ikke grundig nok arbeid med vitner og sporsikring.Storaker mener voldtektssaker ikke har fått tilstrekkelig høy prioritet i Agder politidistrikt. Det skorter ikke bare på organiseringen, men også på ressurser til å gjennomføre en planmessig god og effektiv etterforskning.- Riksadvokaten har gitt klare føringer for at disse sakene skal prioriteres. Det er grunn til å stille spørsmål om ledelsen i politidistriktet oppfyller disse påleggene, sier Storaker til Fædrelandsvennen. Ikke mulig
Beate Rullestad-Jansen er en av tre politiadvokater med ansvar for overgrepssaker i Agder politidistrikt. Hun stiller seg bak Storakers kritikk.- Tallene du kommer med er nedslående lesning, og det er åpenbart at politiet har et forbedringspotensiale, sier hun. Men politiadvokaten mener dette ikke forklarer hele bildet.- De fleste sakene ville ikke kunne blitt oppklart selv med optimal etterforskning. Det finnes simpelthen ikke nok bevis til å få en dom. Så vanskelige er voldtektssakene, sier hun.Rullestad-Jansen er også enig i at voldtektssakene kunne vært bedre prioritert.- Riksadvokaten har sagt at seksuelle overgrepssaker skal prioriteres, men det har han sagt om mange andre sakstyper også, sier hun. Ikke bevis
Statistikken over hva som har skjedd med voldtektssakene i Agder politidistrikt, viser klart at det er mangelen på bevis som torpederer de fleste sakene. 31 av de 46 politianmeldte voldtektene og voldtektsforsøkene strandet på bevismangel. I seks saker gav politiet opp fordi gjerningsmannen var ukjent. Fire saker er fremdeles under etterforskning, og kun én av de 46 sakene har endt med fellende dom.Eva Marit Gaukstad, spesialetterforsker i overgrepssaker ved Felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, vil ikke bortforklare tallene.- Vi vet dessverre at svært få voldtektssaker ender med dom. Veldig ofte er det bare offer og overgriper som kjenner saken, og det blir påstand mot påstand, sier Gaukstad.Hun oppfordrer likevel kvinner til å anmelde overgrep.- Det er tragisk om slike tall fører til at færre kvinner anmelder voldtekt. Vi vet nemlig at de fleste som har valgt å anmelde, blir lettet i ettertid, selv om gjerningsmannen ikke blir dømt. Da har man i hvert fall fått sagt fra.Dessuten blir den antatte gjerningsmannen pågrepet, undersøkt medisinsk og avhørt om saken.Gaukstad sier hun bruker lang tid på å få voldtektsofre til å forstå at saken deres kan bli henlagt, og at det ikke betyr at de ikke er blitt trodd.- En henleggelse på bevisets stilling sier ingenting om mistankens styrke i saken. Det er viktig å ha med seg, sier hun. Liten erfaring
Det er de lokale lensmannskontorene og politistasjonene i Agder politidistrikt som har ansvaret for å etterforske voldtektssakene i sine områder. I en del tilfeller ber de om etterforskningsbistand fra Felles kriminalenhet. - Enkelte lensmannskontorer har ikke hatt en eneste voldtektssak før, og mangler den nødvendige rutine, sier Storaker. Fra og med nyttår skal etterforskningsansvaret for alle typer overgrep, voldtekt inkludert, mot unge under 18 år lokaliseres til et spesialteam i Felles kriminalenhet.- Vi mener dette vil gi en bedre kvalitet på etterforskningen av overgrepssaker, sier Storaker.